Særskilt diskrimineringsvern for gravide

Det skal svært mye til før forskjellsbehandling på grunn av graviditet er lovlig.

Vernet mot diskriminering innenfor arbeidslivet, reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 13 og likestillings- og diskrimineringsloven. Begge lovene har en generell regel om forbud mot diskriminering. Reglene forbyr diskriminering på grunn av nærmere bestemte forhold. Dette kalles diskrimineringsgrunnlag. Ett av diskrimineringsgrunnlagene er graviditet, se likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 6.

For å konstatere diskriminering må man stilles dårligere enn andre på grunn av en handling eller unnlatelse, og det må være årsakssammenheng mellom handlingen eller unnlatelsen og det aktuelle diskrimineringsgrunnlaget, for eksempel graviditeten.

Graviditet som diskrimineringsgrunnlag omfatter selve graviditeten, men også forhold som følge av graviditet og fødsel. For eksempel graviditetsrelatert fravær i form av graviditetsrelatert sykdom, fravær ved svangerskapskontroller og svangerskapspermisjon før fødsel.

Lovlig forskjellsbehandling
I likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 9 er det en generell regel om lovlig forskjellsbehandling. Lovlig forskjellsbehandling som følge av graviditet er særskilt regulert i lovens paragraf 10 og understreker det strenge vernet mot graviditetsdiskriminering.

Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon, er kun tillatt der forskjellsbehandlingen er nødvendig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet eller der det foreligger andre åpenbare grunner. Det oppstilles i tillegg et vilkår om forholdsmessighet. Regelen er ment å være en snever sikkerhetsventil.

Som vi ser, har bl.a. graviditetsrelatert fravær et særskilt vern, som ikke uten videre kan behandles likt som andre typer fravær. Det innebærer at vektlegging av graviditetsrelatert fravær kan regnes som diskriminering, selv om årsaken til forskjellsbehandlingen er en nøytral bestemmelse som i prinsippet rammer alle som har fravær. Det avgjørende er om det ble lagt vekt på graviditeten til ulempe for den som mener seg diskriminert.

Et eksempel der dette vil kunne få betydning, er der arbeidsgiver gir en lærer en tidsfrist på å fullføre en etterutdanning og det er en betingelse for ansettelsen. Hvis læreren forhindres fra å fullføre utdanningen på grunn av gravidtetsrelatert fravær, kan ikke dette behandles likt som annet fravær. Da kan det reises spørsmål ved om det foreligger diskriminering i strid med likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 6, jf. paragraf 10.

Likestillings- og diskrimineringsloven er ufravikelig.
Det betyr at avtalevilkår i individuelle og kollektive avtaler vil være ugyldige hvis de er i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.

Det er også viktig å kjenne til at det aldri er tillatt å forskjellsbehandle på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon ved ansettelse, oppsigelse eller forlengelse av midlertidig stilling. Her oppstiller loven et absolutt forbud.

Forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon er det temaet Likestillings- og diskrimineringsombudet mottar flest saker om innenfor arbeidslivet. Vi erfarer dessverre at en del arbeidsgivere ikke har tilstrekkelig kunnskap om det særskilte vernet mot diskriminering på grunn av graviditet. Det gjelder for eksempel midlertidig ansatte som ikke får forlenget stillingen sin i forbindelse med graviditet eller foreldrepermisjon.

(Artikkelen ble publisert i Utdanning nr. 8/2024)

Louise S. Hannon