Erstatning på grunn av ulovlig forbigåelse ved tilsetting
Raugland Advokatene bistod nylig en klient som mente at hun var blitt ulovlig forbigått ved en ansettelsesprosess, og som derfor krevde erstatning fra arbeidsgiver. Klienten vår vant saken fullt ut i tingretten og motparten ble pålagt å dekke advokatkostnadene hennes.
For å kunne fastslå om klienten vår hadde krav på erstatning, måtte retten ta stilling til de tre generelle vilkårene for erstatning; ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap.
Ansvarsgrunnlag – håndteringen av ansettelsesprosessen var uaktsom
Klienten vår hadde søkt på en stilling som pedagogisk leder i en barnehage. Kommunen hadde opprinnelig invitert henne til intervju, men så trukket invitasjonen da de mente at hun var personlig uegnet for stillingen. Begrunnelsen til kommunen var at klienten vår tidligere hadde vært involvert i en arbeidskonflikt i barnehagen og at hun viste liten ydmykhet omkring egen rolle i konflikten.
Klienten vår var imidlertid uenig i at hun i det hele tatt hadde vært involvert i konflikten; den gjaldt noen andre og hun hadde ikke vært en del av den. Hun mente at arbeidsgiver bygget påstanden sin på rykter og at ryktene ble satt ut av noen som hadde nære bånd til de involverte i konflikten.
Retten kom til at konflikten som kommunen viste til som grunnlag for at arbeidssøkeren var uegnet for stillingen, ikke hadde hatt noe med henne å gjøre. Vurderingen av egnetheten hennes var kun basert på rykter og uklare oppfatninger, noe som var klart usaklig. Ansettelsesutvalget hadde ikke selv førstehåndskunnskap eller dokumentasjon på konflikten, og det var alvorlig at søkeren ikke engang var blitt innkalt til intervju og fått anledning til å gi sin side av saken. Det var klart for retten at ansettelsesutvalget hadde brutt både utredningsplikten sin og kontradiksjonsprinsippet.
I tillegg hadde et av medlemmene i ansettelsesutvalget sannsynligvis vært inhabil til i det hele tatt å behandle saken, noe klienten vår hadde innvendt. I stedet for å bestemme at medlemmet ikke skulle være involvert i ansettelsesprosessen, mente kommunen at innvendingen til klienten vår viste at hun var vanskelig å ha med å gjøre.
Samlet sett kom retten til at ansettelsesutvalgets vurdering av søkerens personlige egnethet var både usaklig og basert på utenforliggende hensyn, og at det var begått flere alvorlige saksbehandlingsfeil. Retten mente det var helt på sin plass av klienten vår å problematisere habiliteten til et av medlemmene i ansettelsesutvalget. Kommunens håndtering av ansettelsesprosessen var uaktsom, og vilkåret om ansvarsgrunnlag oppfylt.
Økonomisk tap
Fordi klienten vår ikke ble tilbudt jobben som pedagogisk leder måtte hun stå i en dårligere betalt jobb, frem til hun begynte som pedagogisk leder hos en annen arbeidsgiver. Vilkåret om økonomisk tap var derfor oppfylt.
Årsakssammenheng – arbeidssøkeren var personlig egnet og ville da ha fått stillingen
Retten kom til at det var årsakssammenheng mellom den usaklige og uaktsomme vurderingen av klienten vår sin personlige egnethet, og det økonomiske tapet hennes.
Innledningsvis fastslo retten at den kunne overprøve arbeidsgivers vurdering av om klienten vår var personlig egnet for stillingen, og vurdere om hun ville ha fått stillingen hvis ansettelsesprosessen hadde vært aktsom.
Retten kom så til at klienten vår var personlig egnet for stillingen hun hadde søkt på, og at hun ville ha fått den hvis ansettelsesprosessen hadde vært saklig og aktsom. Bevisene i saken talte for at hun var godt personlig egnet for en stilling som pedagogisk leder, og hun var den eneste formelt kvalifiserte søkeren på stillingen. I offentlig sektor skal den best kvalifiserte søkeren ansettes, slik at klienten vår da skulle ha fått stillingen. Stillingen ble ikke lyst ut på nytt da klienten vår ble vurdert som uaktuell.
Avslutning
Avgjørelsen tydeliggjør at arbeidsgiver må akseptere at domstolene gjør en grundig vurdering av om en ansettelsesprosess har gått riktig for seg. Dommen er viktig fordi retten slår fast at domstolen kan prøve om arbeidsgiver har gjort en saklig og forsvarlig vurdering av søkerens kvalifikasjoner. Retten slår også fast at domstolen kan overprøve arbeidsgivers vurdering av om søkeren er personlig egnet for stillingen.
Hvis man som arbeidssøker lurer på om man kan ha gått glipp av en jobb på et usaklig og/eller uforsvarlig grunnlag, er det viktig at man tar kontakt med arbeidsgiver og ber om en begrunnelse. Ta gjerne kontakt med oss hvis du lurer på om du kan ha blitt forbigått i en ansettelsesprosess og derfor kan ha krav på erstatning.
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
