Viktige lovendringer for arbeidslivet fra 1. juli 2022
Den 1. juli 2022 trådte det i kraft en rekke arbeidstakervennlige lovendringer på arbeidslivsfronten, som kan få positive konsekvenser for Utdanningsforbundets medlemmer.
Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse er fjernet
Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Tradisjonelt sett har midlertidig ansettelse kun vært tillat unntaksvis, der arbeidsgiver kunne vise til en særskilt begrunnelse.
I 2015 ble det imidlertid innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder, uten noe krav om særskilt begrunnelse. Denne generelle adgangen er nå opphevet, med det formål å styrke hovedregelen om fast ansettelse og arbeidstakernes posisjon. Midlertidig ansettelse skaper uforutsigbarhet og usikkerhet for den ansatte, og kan ha negativ innvirkning på arbeidsmiljøet i virksomheten.
Reglene om kollektiv søksmålsrett gjeninnføres
Kollektiv søksmålsrett betyr at fagforeninger kan fremme søksmål om ulovlig innleie. Denne søksmålsretten ble fjernet i 2015, og er nå gjeninnført.
Formålet med gjeninnføringen er å styrke etterlevelsen av reglene om innleie og forsterke muligheten for å reagere overfor ulovlig innleie. Bruken av innleie utfordrer hovedregelen om fast og direkte ansettelse hos den man utfører arbeidet hos. Innleide arbeidstakere har en lavere organisasjonsgrad enn fast ansatte, og undersøkelser tyder på at innleide arbeidstakere lar være å ta opp eventuelle brudd på regelverket fordi de ikke kjenner til regelverket, og av frykt for at de ikke vil få forlenget kontrakten sin.
Endringer i reglene om arbeidsavklaringspenger
Det er gjort en rekke endringer i reglene om arbeidsavklaringspenger (AAP).
I 2018 ble det innført en regel om at personer som hadde mottatt AAP ut maksimal stønadsperiode, ikke kunne søke om ytelsen på nytt før etter en karensperiode på 52 uker. Denne karensperioden er nå fjernet. Hensynet bak endringen er å ivareta de med betydelige helseutfordringer som ikke har en ferdig avklart arbeidsevne innen utløpet av maksimal stønadsperiode, og som trenger mer tid til avklaring. En karensperiode vil kunne skape økonomisk utrygghet for den det gjelder, noe som igjen vil kunne gå negativt ut over vedkommendes tilbakekomst til arbeidslivet.
Den som søker på nytt etter maksimal stønadsperiode må oppfylle alle vilkårene for AAP for å få innvilget ytelsen på nytt. Ytelsen vil fortsatt ha en maksimal varighet på inntil tre år, med en unntaksvis adgang til forlengelse i ytterliggere to år.
Videre er det innført nye unntaksbestemmelser fra maksimal stønadsperiode. Stønadsperioden kan nå forlenges i inntil to år enten hvis mottakeren allerede er i arbeid og er nær å kunne øke arbeidsevnen sin, eller hvis mottakeren er nær ved å kunne skaffe seg eller gå tilbake til arbeid. Forutsetningen er i begge tilfeller at mottakeren har eller kan få, en arbeidsevne på mer enn 50 %.
Til sist er det innført overgangsregler for de som allerede mottar arbeidsavklaringspenger og som skal vurderes etter de nye reglene.
Reversering av kutt i uføretrygd
Mottakere av uføretrygd som forsørger barn, kan få et barnetillegg. I 2016 ble det innført at barnetillegget skulle reduseres hvis summen av barnetillegget og uføretrygden oversteg 95 % av mottakerens inntekt før uførhet. Denne adgangen til reduksjon er nå fjernet. Begrunnelsen er at reduksjonen gikk negativt ut over barnefamilier som allerede var i en vanskelig økonomisk situasjon.
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
