De siste to årene med koronapandemi har for mange arbeidstakere vært preget av hjemmekontor, hjemmekontor og atter hjemmekontor. Det var nok flere som fra før av hadde en viss grad av fleksibilitet med tanke på muligheten for å jobbe hjemmefra en dag her og en dag der. Det å bli pålagt hjemmekontor på ubestemt tid var nok allikevel noe de færreste hadde erfaring med, eller hadde sett for seg at kunne skje.
Koronapandemien avslørte at regelverket om hjemmekontor, forskrift om arbeid fra arbeidstakeres hjem, var utdatert og ikke tok for seg ekstraordinære situasjoner som en pandemi. Arbeidet med en gjennomgang av regelverket ble igangsatt i august 2020, og i april 2021 sendte daværende regjering ut et høringsnotat om endringer i forskriften. Nåværende regjering har sluttført arbeidet og gjort flere endringer i forskriften. Endringene trer i kraft 1. juli 2022.
Flere endringer
Ifølge regjeringen består endringene av:
en tydeliggjøring av når forskriften gjelder.
et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
en tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemmefra.
at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i arbeidstakers hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.
at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.
Når gjelder forskriften?
Forskriften vil ikke gjelde for «kortvarig eller sporadisk» arbeid hjemmefra. Med det menes de tilfellene der hjemmekontor skjer av og til, og ikke som en fast ordning. Videre er det slik at forskriften begrenses til arbeid i «eget hjem». Det vil si at en «hjemmekontordag» på hytta eller i utlandet, ikke vil være omfattet av reglene i forskriften.
Krav om skriftlig avtale og arbeidstid som på arbeidsplassen
Hovedregelen skal fortsatt være at det må inngås en skriftlig avtale om hjemmekontor, som blant annet skal omfatte omfanget av arbeidet, arbeidstiden og forventet varighet hvis avtalen er midlertidig. Det er gjort et snevert unntak fra kravet om skriftlig avtale der hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene.
Når det gjelder arbeidstiden på hjemmekontor, vil forskriften bli endret slik at arbeidstidsreglene for hjemmekontor blir de samme som for arbeid på arbeidsplassen. Denne endringen skal verne om arbeidstakers helse, og sikre at skillet mellom arbeidstid og fritid ikke viskes ut når man er på hjemmekontor.
Hva bør man passe på som arbeidsgiver og arbeidstaker?
Vi anbefaler at arbeidsgivere med arbeidstakere som arbeider helt eller delvis hjemmefra som en fast ordning, sørger for at det inngås skriftlige avtaler om hjemmekontor. Kravet om skriftlig avtale er absolutt. Arbeidsgivere bør også innføre rutiner for å sikre at arbeidstakernes arbeidstid er forsvarlig og i tråd med arbeidstiden på arbeidsplassen.
Hvis du er arbeidstaker og har fast hjemmekontor helt eller delvis, kan du ta opp med arbeidsgiver hvem som skal dekke eventuelle løpende utgifter på hjemmekontoret, for eksempel strøm, bredbånd og lignende. Det å ha hjemmekontor bør ikke være et tapsprosjekt for arbeidstaker, og forskriften regulerer ikke dekningen av utgifter.
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
