Kan arbeidstakere ytre seg fritt i det offentlige rom?
Det klare utgangspunktet er at alle har ytringsfrihet, også ansatte i barnehage- og skolesektoren. Friheten gjelder på fritiden så vel som i arbeid. Ytringsfriheten er en overordnet menneskerettighet som er vernet i Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Har ytringsfriheten likevel noen grenser for arbeidstakere som ytrer seg offentlig?
Lojalitetsplikt vs ytringsfrihet
Den ulovfestede lojalitetsplikten i arbeidsforhold kan sette grenser for en ansatt sin rett til å ytre seg offentlig. Det skal imidlertid mye til. Lojalitetsplikten går i korte trekk ut på å fremme arbeidsgivers interesser og avstå fra å opptre slik at disse interessene skades. Utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan reagere på ansattes ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Det er arbeidsgiver som må kunne påvise at ytringen påfører slik skade.
Det må foretas en konkret avveining mellom hensynene bak lojalitsplikten og hensynene bak ytringsfrihet. Sistnevnte må tillegges stor vekt i denne avveiningen. Det må også tas hensyn til at ytringsfriheten er en grunnlovsfestet menneskerettighet som nyter et sterkt vern, mens lojalitetsplikt i arbeidsforhold er ulovfestet.
Ytringens karakter er et viktig moment i avveiningen. Ytringsfrihetens kjerneområde er uttalelser av politisk karakter. Slike uttalelser bidrar til å oppnå sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det skilles mellom kritiske ytringer om et emne og ytringer som angriper en person. Kritiske personkarakteristikker nyter et beskjedent grunnlovsvern, ifølge Høyesterett.
Andre momenter som er relevante i avveiningen, er hvilken skadevirkning ytringen har for arbeidsgiver, om ytringen skjer i eller utenfor arbeidssammenheng, hvilken type jobb den som ytrer seg har, ytringens form, innhold og premisser.
Uttalelse fra Sivilombudsmannen – Veterinærsaken
Hvor grensen for å ytre seg fritt går, er en høyst aktuell problemstilling. For et par måneder siden kom Sivilombudet med en uttalelse i en sak hvor spørsmålet var om arbeidsgiver kunne sanksjonere en arbeidstaker for å ha kommet med en offentlig ytring innenfor eget fagfelt, se sak 2021/742.
Arbeidstakeren i saken arbeidet som veterinær hos Mattilsynet. I 2018 fikk hun publisert en kronikk hun hadde skrevet om forholdet mellom dyrevelferd og pelsdyrhold. Veterinæren var svært kritisk til pelsdyrhold. Arbeidsgiver ble informert om kronikken før publisering i avisen.
I 2019 igangsatte Landsbruks- og matdepartementet en høringsrunde i forbindelse med et lovforslag om pelsdyrhold. Veterinæren sendte inn kronikken fra 2018 som et høringssvar i eget navn, og la til sin utdanning og arbeidssted. Hun presiserte at hun sendte inn høringssvaret som privatperson.
Etter høringsrunden ble hovedinnholdet i veterinærens høringssvar gjengitt i en ny avis. I artikkelen utdypet Mattilsynet sitt syn på saken. Veterinæren ble likevel gitt en advarsel, med henvisning til at høringssvaret ikke fremstod som en privat ytring, når utdanning og arbeidssted fremgikk av svaret. Sivilombudet konkluderte med at den ansattes ytringer var vernet av ytringsfriheten, siden de var å regne som private ytringer. Arbeidsgiver kunne derfor ikke gi henne en advarsel.
Veterinæren fikk også endrede arbeidsoppgaver som følge av høringssvaret. For å kunne fratas oppgaver etter en offentlig ytring, må det kunne vises til at arbeidsutførelsen er påvirket av meningene i den offentlige ytringen, ifølge ombudet.
Arbeidsgiver anmodet også om å få lese veterinærens fremtidige tekster før publikasjon og stilte krav til hvordan hun skulle sikre at ytringen fremsto som privat. Dette var i strid med forbudet mot forhåndssensur i Grunnloven.
Veterinærsaken – overføringsverdi til andre yrkesgrupper
Ombudets uttalelser i «veterinærsaken», er viktige og har overføringsverdi til barnehage- og skoleansattes ytringsfrihet. I kraft av sine stillinger har Utdanningsforbundets medlemmer ofte samfunnsnyttig og verdifull kompetanse. Kompetansen kan bidra positivt i det offentlige rom, også når fagpersoner uttaler seg på egne vegne og ikke for arbeidsgiver. Lærere og barnehagelærere som har uttalt seg som privatpersoner i forbindelse med koronapandemien, er et godt eksempel i denne forbindelse.
Louise er spesialisert innen arbeidslivets juss. Hun bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med rådgivning, forhandlinger og tvisteløsning.
Louise bistår i et bredt spekter av arbeidsrettslige problemstillinger, som oppsigelse, omstilling- og nedbemanning og varslingssaker. Hun bistår også i saker om arbeidsmiljø, diskriminering og personvernrettslige problemstillinger i arbeidsforhold.
Videre har Louise kompetanse innenfor utdanningsrett og bistår blant annet studenter som er anklaget for fusk. Hun bistår også i familie- og arverettslige saker, med utarbeidelse av testamenter, fremtidsfullmakt og samboeravtaler.
Louise holder jevnlig foredrag om emner innenfor utdannings- og arbeidsrett. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning. Louise er medforfatter av notene til fagskoleloven i Gyldendal Rettsdata.
