Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven § 14-15 er at det er forbudt for arbeidsgiver å trekke en arbeidstaker i lønn og feriepenger. Formålet er å sikre arbeidstakeren forutsigbarhet og trygghet om at de har inntekt til livsopphold. Loven gjør imidlertid unntak fra forbudet mot trekk i lønn «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale» at trekk kan gjøres.
Mange arbeidstakere har standardformuleringer i arbeidsavtalene sine om at arbeidsgiver ved feil i lønnsutbetalingen, kan korrigere feilen gjennom trekk i neste lønning. Høyesterett har nå slått fast at slike standardformuleringer ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav om at trekket må være skriftlig avtalt på forhånd.
Kan en standardformulering i arbeidsavtalen allikevel gi grunnlag for trekk?
Saken for Høyesterett gjaldt en arbeidstaker som reiste mye med jobben og skrev reiseregninger. En endring i reglene for diettgodtgjørelse gjorde at arbeidsgiver måtte endre datasystemet sitt for reiseregninger, for å kunne bruke de nye satsene. Frem til det nye systemet var klart, ble reiseregninger ubetalt etter gammel sats. Arbeidstakeren i saken mottok dermed ca. kr. 8 000 for mye i godtgjørelse.
Arbeidsgiver varslet arbeidstakeren om at han hadde mottatt for mye i godtgjørelse og at de ville korrigere feilen gjennom trekk i lønn. Arbeidstakeren protesterte og mente at trekket var ulovlig. Arbeidsgiver mente at en standardformulering i arbeidsavtalen ga grunnlag for trekket. Standardformuleringen slo fast at «Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justeringen ved neste eller påfølgende lønningsdager».
Formuleringen utgjorde en skriftlig avtale om trekk i lønn, inngått på forhånd. Spørsmålet for Høyesterett var om det var nok at avtalen anga en generell trekkadgang ved fremtidige feilutbetalinger, eller om det krevdes en avtale som konkret regulerte den aktuelle trekksituasjonen.
Krav om skriftlig avtale om den konkrete og aktuelle trekksituasjonen
Høyesterett uttalte at formålet bak forbudet mot trekk i lønn, helt klart taler for at avtalen som dannet grunnlag for lønnstrekket, må gi arbeidstakeren en rimelig grad av forutsigbarhet for lønnsutbetalingene sine. Slik rimelig forutsigbarhet kan bare sikres ved at avtalen konkretiserer det aktuelle lønnstrekket. Ved uriktige lønnsutbetalinger må avtalen dermed i praksis være inngått i forbindelse med utbetalingen eller etterpå.
Lønnstrekket i saken bygget på en standardformulering i en avtale som var inngått lenge før feilutbetalingen hadde skjedd. Avtalen konkretiserte ikke den aktuelle trekksituasjonen og arbeidsgivers lønnstrekk var dermed i strid med arbeidsmiljøloven.
Det må vurderes om arbeidsgiver i det hele tatt har et tilbakebetalingskrav
Det neste spørsmålet for Høyesterett var om arbeidsgiver i det hele tatt kunne kreve tilbakebetalt det feilutbetalte beløpet. Spørsmålet ble løst etter den ulovfestede læren om oppgjørskorreksjon – condictio indebiti.
Høyesterett la stor vekt på at arbeidstakeren mottok diettgodtgjørelsen i aktsom god tro om at beløpet var riktig. Arbeidsgiver hadde på sin side fortsatt å utbetale uriktige godtgjørelser uten forbehold eller varsel til arbeidstakerne. Tilbakebetalingskavet var dermed bortfalt.
Mange arbeidsgivere må nå endre praksis
Vår erfaring er at standardformuleringer som ligner på den som ble vurdert av Høyesterett, er svært utbredt. Dommen innebærer trolig at mange arbeidsgivere må rydde opp i eksisterende arbeidsavtaler, og endre måten de håndterer saker om for mye utbetalt lønn.
Vi bistår jevnlig i saker om lønn. Kontakt oss for hjelp til å vurdere om arbeidsgiver har et tilbakebetalingskrav, og hvordan tilbakebetalingen eventuelt skal gjennomføres.
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
