Alle som skriver et testament, må ta hensyn til pliktdelsarven når de skal bestemme hvordan arven etter dem skal fordeles. Pliktdelsarven går ut på at arvelaterens livsarvinger, det vil si barn eller barnebarn, har krav på to tredjedeler av formuen etter arvelateren. Etter den gamle arveloven var kravet allikevel aldri større enn 1 million kroner til hver av livsarvingene. Etter den nye arveloven er kravet aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (også kjent som G) til hver av livsarvingene. Folketrygdens grunnbeløp justeres hvert år, og pliktdelsarven vil derfor også være dynamisk.
Endringen i beløpsbegrensningen for pliktdelsarven innebærer en reduksjon av arvelater sin testasjonsfrihet. Maksgrensen for beløpet som arvelater plikter å gi til livsarvingene sine, har blitt økt til 15 G, som i dag utgjør 1 520 265 million kroner. Hvis man har to barn og etterlater seg 8 millioner kroner, kunne man etter de gamle reglene fritt testamentere bort 6 millioner kroner av arven. Med den nye regelen om pliktdelsarvens størrelse, er denne friheten redusert til å gjelde i underkant av 5 millioner kroner av arven.
Innebærer den nye grensen at testasjonsfriheten din begrenses?
Hvis arvelater dør senere enn ett år etter ikrafttredelsen av den nye arveloven, dvs. senere enn 31. desember 2021, så vil den nye arvelovens pliktdelsregler avgjøre arvelaters testasjonsfrihet. Det er altså dødsfallstidspunktet som blir avgjørende for om det er den nye eller gamle pliktdelsregelen som kommer til anvendelse når arven skal fordeles.
Hvis man allerede har opprettet et testament, anbefaler vi at man undersøker om arvelovens nye regler om pliktdelsarv innebærer at den ønskede fordelingen allikevel ikke lar seg gjennomføre, eller fører til uklarheter rundt fordelingen. Ved eventuelle uklarheter så må testamentet tolkes, med det formålet å finne frem til testators vilje.
Du kan bestemme at hytta skal gå til en av livsarvingene
Hvis testamentet begynner å bli noen år gammelt, er det uansett fornuftig å lese igjennom for å forsikre seg om at testamentet fremdeles gir uttrykk for det man ønsker. Den nye arveloven innebærer nemlig at arvelater på enkelte områder har fått bedre muligheter til å gjennomføre ønskene sine. Som arvelater har man nå fått mulighet til å bestemme at pliktdelsarven skal bestå av kontanter eller en bestemt eiendel. Hvis man for eksempel ønsker at et av barna skal arve familiehytta, kan det altså nå bestemmes gjennom testament. Det er viktig å være oppmerksom på at livsarvingen vil måtte betale en eventuell differanse til boet, hvis den aktuelle eiendelens verdi overstiger det livsarvingen har krav på etter regelen om pliktdelsarv.
Ta kontakt med oss i dag hvis du lurer på om du bør endre testamentet ditt!
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
