Forlenget karantenetid fra 12 til 18 uker for dagpenger under arbeidsledighet
Når et arbeidsforhold opphører uten at du har en ny jobb å gå til, oppstår spørsmålet om når du som arbeidsledig har rett til dagpenger fra NAV. Fra 1. januar 2021 er karantenetiden for dagpenger forlenget fra 12 til 18 uker. Dette vil i stor grad kunne påvirke økonomien din. Karantenetiden gjelder for deg som sier opp selv uten rimelig grunn eller på annen måte selv er ansvarlig for at du mistet jobben, jf. folketrygdloven § 4-10. I øvrige tilfeller er utgangspunktet at du ikke ilegges karantenetid.
Formålet med dagpenger
Formålet med dagpenger under arbeidsledighet, er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Ordningen har en forsikringskarakter og gir ikke full dekning. Utgangspunktet er at dagpenger utgjør 62,4 % av inntektene dine på inntil 6 G (608 106 kroner). Som følge av koronasituasjonen får du nå i en midlertidig periode, frem til 1. oktober 2021, mer i dagpenger. Det innebærer at du får 80 % av inntektene dine under 3 G (304 053 kroner) og ordinær sats (62,4 %) mellom 3 og 6 G.
Karantenetid i 18 uker
Hvis du ilegges en karantenetid, som nå er utvidet til 18 uker, kan dette ha stor betydning for privatøkonomien din. Kjennskap til reglene om karantenetid, kan derfor være viktig for at du unngår å havne i en uforutsett økonomisk situasjon.
Årsaken til at arbeidsforholdet opphører, står sentralt ved vurderingen av om du kan ilegges karantenetid for dagpenger. Hvis du sier opp selv uten rimelig grunn eller selv er ansvarlig for å ha mistet jobben din, vil du ikke få utbetalt dagpenger de første 18 ukene i dagpengeperioden. Dette kalles karantenetid eller forlenget ventetid.
Hva innebærer det å si opp uten rimelig grunn?
Der du har en rimelig grunn til å si opp, skal du ikke ilegges karantenetid. Det kan for eksempel være helsemessige årsaker eller at du blir utsatt for trakassering på arbeidsplassen. Sier du derimot opp jobben fordi du er demotivert, kan NAV henvise til at du har sagt opp uten rimelig grunn og samtidig ilegge deg karantenetid.
Terskelen for hva som er ansett som rimelig grunn til å avslutte et arbeidsforhold eller takke nei til stilling, ligger etter praksis nokså høyt. Dette har blant annet sammenheng med at du for å ha rett til dagpenger må være reell arbeidssøker og være villig til å ta «ethvert arbeid», jf. folketrygdloven § 4-5. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak, slik det fremgår av flere av Trygderettens kjennelser.
Hva innebærer det å selv være ansvarlig for å miste jobben?
Hvis du blir oppsagt på grunn av egne forhold eller avskjediget, kan NAV legge til grunn at du selv er skyld i at du står uten arbeid. Som nevnt, må imidlertid hver sak vurderes konkret. Oppsigelsen eller avskjeden kan være gitt uten tilstrekkelig saklig grunn, og i slike tilfeller bør du ikke akseptere å bli ilagt karantenetid. Blir du urettmessig ilagt karantenetid, bør du vurdere å klage på vedtaket fra NAV og i den forbindelse dokumentere at du har bestridt arbeidsgivers beslutning om oppsigelse eller avskjed.
Der arbeidsgiver sier deg opp og begrunner beslutningen i arbeidsgivers forhold, skal du ikke ilegges karantenetid. Dette kan typisk være i nedbemannings- og omstruktureringssituasjoner.
Karantenetid ved sluttavtale
I noen arbeidsforhold tilbys arbeidstakere sluttavtale eller fratredelsesavtale, der et sluttvederlag inngår som en del av avtalen. Hovedregelen er da at du ikke har rett på dagpenger før perioden sluttvederlaget er ment å dekke, er over. Dette gjelder selv om sluttvederlaget kommer som et engangsbeløp. Her må det imidlertid også vurderes konkret om det er grunnlag for å ilegge karantenetid etter at perioden sluttvederlaget dekker, er over. Igjen beror det på om du har skyld i at arbeidsforholdet opphørte.
Vedtak om karantenetid kan påklages
Hvis du er uenig i NAV sin vurdering om å ilegge deg karantenetid ved søknad om dagpenger, kan vedtaket påklages. Vi kan bistå deg med å klage på vedtaket, men også ved spørsmål om andre forhold knyttet til dine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet.
Vi bistår klienter over hele landet, så ta gjerne kontakt med en av våre advokater for en uforpliktende samtale.
NB! Det bemerkes at regelverket for dagpenger stadig endres midlertidig på grunn av koronasituasjonen. Det tas derfor forbehold om at reglene kan endres på kort varsel. På NAV.no vil siste nytt være lett tilgjengelig.
Louise er spesialisert innen arbeidslivets juss. Hun bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med rådgivning, forhandlinger og tvisteløsning.
Louise bistår i et bredt spekter av arbeidsrettslige problemstillinger, som oppsigelse, omstilling- og nedbemanning og varslingssaker. Hun bistår også i saker om arbeidsmiljø, diskriminering og personvernrettslige problemstillinger i arbeidsforhold.
Videre har Louise kompetanse innenfor utdanningsrett og bistår blant annet studenter som er anklaget for fusk. Hun bistår også i familie- og arverettslige saker, med utarbeidelse av testamenter, fremtidsfullmakt og samboeravtaler.
Louise holder jevnlig foredrag om emner innenfor utdannings- og arbeidsrett. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning. Louise er medforfatter av notene til fagskoleloven i Gyldendal Rettsdata.
