Høyesterett avsa den 22. desember 2020 en dom som omhandlet den nedre grensen for seksuell trakassering.
Saken gjaldt en ung kvinnelig industrimekaniker som hadde opplevd at en av verkstedets kunder ved ett tilfelle hadde lagt hendene under genseren på nedre del av ryggen hennes. Ved et senere tilfelle hadde han latt som om han skulle ta henne i skrittet. En annen kunde hadde over tid oppsøkt kvinnen, blant annet gjentatte ganger kilt henne i midjen og ved én anledning klappet henne på baken utenpå buksen. Spørsmålet var om disse handlingene utgjorde seksuell trakassering i lovens forstand.
Dommen angir den nedre grensen for hva som anses å være seksuell trakassering etter den tidligere likestillingsloven § 8. Den gamle trakasseringsbestemmelsen er videreført i den nye likestillings- og diskrimineringsloven § 13, og dommen er derfor relevant også for dagens rettstilstand.
Vilkår for seksuell trakassering
For at det skal foreligge seksuell trakassering må tre vilkår være oppfylt.
Om disse vilkårene sier Høyesterett følgende:
Det må foreligge seksuell oppmerksomhet. Det må påvises at oppmerksomheten – etter en objektiv vurdering – er seksuelt betont eller av seksuell karakter. Omstendighetene rundt oppmerksomheten vil her stå sentralt, og kan lede til at handlinger og adferd av samme karakter må vurderes ulikt, avhengig av omstendighetene rundt handlingene.
Den seksuelle oppmerksomheten må videre være uønsket av den oppmerksomheten er rettet mot. Hva som er uønsket, vil variere fra person til person. Om vilkåret er oppfylt, vil derfor i utgangspunktet bero på en individuell og subjektiv vurdering. Vilkåret innebærer imidlertid at den som utøver oppmerksomheten, må bli gjort klar over at oppmerksomheten er uønsket. Dette gjelder ikke hvis handlingene er av en slik karakter og alvorlighet at en alminnelig aktsom handlingsperson etter en samlet vurdering bør forstå at oppmerksomheten er uønsket.
Den seksuelle oppmerksomheten må være plagsom. Ikke enhver uønsket seksuell oppmerksomhet rammes av trakasseringsforbudet – det må kreves en viss alvorlighet. Sentrale momenter vil være opplevelsen av oppmerksomheten, om den har hatt negative konsekvenser av fysisk, psykisk eller arbeidsmessig art, oppmerksomhetens karakter og under hvilke omstendigheter den har funnet sted, tid og sted og om oppmerksomheten har pågått over lang tid med de eventuelle tilleggsbelastningene dette har medført. Også forholdet mellom partene står sentralt, herunder om det består et avhengighetsforhold eller maktforskjeller i relasjonen mellom dem.
Høyesteretts vurdering
Etter en konkret vurdering konkluderte Høyesterett med at den seksuelle oppmerksomheten som kvinnen ble utsatt for samlet sett var uønsket og plagsom i lovens forstand, og følgelig at begge de to kundene hadde utsatt henne for seksuell trakassering i strid med likestillingsloven.
Det er viktig å merke seg at vilkårene for seksuell trakassering ikke må være oppfylt for hver enkelt hendelse for at hendelsene samlet skal utgjøre seksuell trakassering. Seksuell trakassering kan dermed oppstå over tid, og handlinger kan ses i sammenheng med hverandre.
Hva skal man gjøre hvis man er utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen
Dersom man mener seg utsatt for seksuell trakassering av mindre grov karakter, er det viktig å si ifra. Dette kan i mange tilfeller oppleves som krevende, men det kan være nødvendig for at handlingene rettslig sett skal anses som seksuell trakassering. Samtidig gir man da også den andre part mulighet til å korrigere sin atferd. Det er viktig at arbeidsgivere sørger for at dette kan skje på en trygg måte.
Vilde jobber hovedsakelig med arbeidsrett og tilstøtende rettsområder. Hun har betydelig erfaring med rådgivning relatert til arbeidsforhold, herunder særlig oppsigelser, avskjed og styringsrett. Vilde har også omfattende erfaring med bistand ifm. nedbemanningsprosesser.
Vilde arbeider i tillegg med familie- og arverett og fast eiendom. Hun har omfattende prosedyreerfaring og bistår stadig klienter i retten.
Vilde holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning, samt medforfatter av lovkommentarer på Gyldendal Rettsdata.
