Kan arbeidsgiver foreta trekk i lønn hvis arbeidstaker har fått utbetalt for mye?
En arbeidstaker fikk over en periode på et halvt år utbetalt for mye lønn av sin arbeidsgiver. Da arbeidsgiver oppdaget feilen ble feilutbetalingen krevd tilbakebetalt.
Arbeidstaker klagde saken inn for Sivilombudsmannen og fremholdt at arbeidsgiver måtte bære det økonomiske ansvaret for feilutbetalingene. Arbeidstaker viste blant annet til at feilen var begått av arbeidsgiver, mens arbeidstaker selv hadde vært i god tro om at lønnen var korrekt. Arbeidsgiver mente på sin side at arbeidstaker var forpliktet til å gi beskjed dersom det oppsto feil ved lønnsutbetaling. Dette fremgikk av en klausul inntatt i arbeidsavtalen. Ettersom arbeidstaker ikke hadde fulgt prosedyren i arbeidsavtalen mente arbeidsgiver at arbeidstaker selv hadde ansvaret for feilen.
Rimelighetsvurdering
Arbeidsgivers adgang til å kreve tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn reguleres av ulovfestede regler om tilbakesøking av erlagt ytelse (condictio indebiti). Etter denne læren skal spørsmålet om det foreligger et tilbakebetalingskrav vurderes konkret på bakgrunn av en helhetsvurdering. I vurderingen vil både hensynet til å bevare situasjonen uendret på tross av feilen (oppgjørshensynet), og behovet for å korrigere feilen (korreksjonshensynet), stå sentralt. Relevante momenter i rimelighetsvurderingen vil blant annet være om henholdsvis betaleren og/eller mottakeren var i aktsom god tro, fordringens art, graden av innrettelse, hvem som er skyld i feilen, beløpets størrelse og tiden som har gått fra feilutbetalingen fant sted til den ble oppdaget.
Kan krav trekkes fra lønn?
Hvorvidt inndriving av et tilbakebetalingskrav kan skje gjennom lønnstrekk, er regulert i arbeidsmiljøloven. Av arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd bokstav c fremgår det at «trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt (…) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale».
I den ovennevnte saken uttalte ombudsmannen følgende om tilbakebetalingskravet:
«Selv om partene i denne saken ikke bestrider at det er utbetalt for mye lønn, gir ikke dette arbeidsgiver automatisk et tilbakesøkingskrav. Hvorvidt det foreligger et krav på tilbakebetaling av lønn må avgjøres konkret, i tråd med den ulovfestede læren om condictio indebiti. Ombudsmannen kan ikke se at Y har foretatt en konkret helhetsvurdering av om det var rimelig å kreve den feilutbetalte lønnen tilbakebetalt fra klageren.»
Om adgangen til å inndrive et eventuelt krav gjennom trekk i arbeidstakers lønn viste ombudsmannen til at dette ikke kan skje uten en skriftlig avtale med arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) c. Ombudsmannen uttalte under henvisning til tidligere uttalelser:
«I de tilfeller det foreligger skriftlige generelle forhåndsavtaler om adgang til å gjøre trekk i lønn i forkant av feilutbetalingen, hvilket har vist seg er en relativt vanlig standardklausul innenfor det offentlige, mener jeg det er grunn til å anta at denne avtalen bare vil kunne danne grunnlag for trekk der det i tillegg foreligger en erkjennelse fra arbeidstakeren om at det foreligger et krav på arbeidsgiverens hånd jf. også bestemmelsen i bokstav e) om erstatningskrav. I tvistesituasjoner der det ikke er erkjent at det foreligger et krav på arbeidsgivers hånd, vil en generell forhåndsavtale om trekk etter mitt syn ikke kunne gjøres gjeldende.»
Ombudsmannens uttalelser i denne saken er i tråd med tidligere praksis. Likevel er uttalelsen en viktig påminnelse om at arbeidsgiver ikke har adgang til å foreta trekk i arbeidstaker lønn uten at det foreligger en skriftlig avtale om dette. En generell klausul om tilbakebetaling i den enkeltes arbeidskontrakt er ikke tilstrekkelig som skriftlig avtale i denne sammenheng.
Vilde jobber hovedsakelig med arbeidsrett og tilstøtende rettsområder. Hun har betydelig erfaring med rådgivning relatert til arbeidsforhold, herunder særlig oppsigelser, avskjed og styringsrett. Vilde har også omfattende erfaring med bistand ifm. nedbemanningsprosesser.
Vilde arbeider i tillegg med familie- og arverett og fast eiendom. Hun har omfattende prosedyreerfaring og bistår stadig klienter i retten.
Vilde holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning, samt medforfatter av lovkommentarer på Gyldendal Rettsdata.
