Stortinget har vedtatt nye varslingsregler i arbeidsmiljøloven. Reglene trådte i kraft 1. januar 2020, og gir utvidet beskyttelse av varslere i arbeidslivet. I denne artikkelen gis det en oversikt over de viktigste endringene.
Et godt ytringsklima på jobben har sammenheng med at arbeidstakere kan ytre seg kritisk, uten at de frykter gjengjeldelse fra arbeidsgiver. For å understreke arbeidsmiljølovens overordnede visjon, er det nå tilføyd en passus i formålsbestemmelsen i loven. Loven skal «legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten». I praksis innebærer det at de materielle reglene i arbeidsmiljøloven må forstås i lys av dette formålet. Ved tolkningstvil kan det bli aktuelt å se hen til formålsbestemmelsen for veiledning om hvilket tolkningsresultat som samsvarer best med loven.
Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A omhandler reglene om varsling om kritikkverdige forhold. Det har tidligere vært knyttet usikkerhet til hvordan man skal forstå begrepet «kritikkverdige forhold». En ny bestemmelse klargjør at det siktes til forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Videre følger en ikke uttømmende opplisting av eksempler på slike forhold. Det avgrenses mot forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold, med mindre det er kritikkverdig.
Arbeidsgivers aktivitetsplikt
Arbeidsgiver pålegges etter de nye reglene en aktivitetsplikt, som innebærer en plikt til å undersøke varslene som mottas innen rimelig tid. Dette for å hindre at arbeidsgiver forholder seg passiv ved mottakelsen av varsler. Bestemmelsen skal sikre at alle varsler blir fulgt opp tilstrekkelig. Det må vurderes konkret og saklig i den enkelte situasjon hvor grundige undersøkelser som må iverksettes, ut fra blant annet varselets alvorlighetsgrad, hvor viktig det er med rask avklaring og hvor lang tid det praktisk vil ta å undersøke forholdet.
Arbeidsgiver må påse at varsleren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er grunnleggende for å bevare et godt ytringsklima og at arbeidstakere skal tørre å melde ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidsgiver kan for eksempel sikre at den som varsler ikke blir utfryst av kollegaer. Hvis det anses nødvendig, skal arbeidsgiver videre iverksette tiltak for å forebygge gjengjeldelse mot varsleren. Slike tiltak kan være å gjennomføre oppfølgingssamtaler med varsleren eller at varslerens identitet i nødvendig grad beskyttes.
Utvidet adgang til å kreve erstatning ved gjengjeldelse og hvem som kan varsle
Med de nye reglene får varslere en utvidet adgang til å kreve erstatning ved gjengjeldelse. Erstatning ved gjengjeldelse er intet nytt, da varslere også før 1. januar 2020 hadde mulighet til å kreve erstatning på dette grunnlag. Erstatning måtte imidlertid tidligere søkes etter de alminnelige erstatningsreglene, slik at det måtte bevises skyld hos arbeidsgiver eller innleier, og gjengjeldelsen måtte ha medført et økonomisk tap. Nå kan varslere søke erstatning uavhengig av om det foreligger skyld hos arbeidsgiver eller innleier, erstatning på såkalt «objektivt grunnlag».
Personkretsen som har adgangen til å varsle utvides etter de nye reglene. Tidligere har det kun vært ansatte og innleide arbeidstakere som har hatt rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen. Enkelte andre grupper gis nå rett til å varsle, når de utfører arbeid i en virksomhet som er omfattet av arbeidsmiljøloven. Personkretsen er uttømmende opplistet i loven, og er blant annet elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, og personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere.
Louise er spesialisert innen arbeidslivets juss. Hun bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med rådgivning, forhandlinger og tvisteløsning.
Louise bistår i et bredt spekter av arbeidsrettslige problemstillinger, som oppsigelse, omstilling- og nedbemanning og varslingssaker. Hun bistår også i saker om arbeidsmiljø, diskriminering og personvernrettslige problemstillinger i arbeidsforhold.
Videre har Louise kompetanse innenfor utdanningsrett og bistår blant annet studenter som er anklaget for fusk. Hun bistår også i familie- og arverettslige saker, med utarbeidelse av testamenter, fremtidsfullmakt og samboeravtaler.
Louise holder jevnlig foredrag om emner innenfor utdannings- og arbeidsrett. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning. Louise er medforfatter av notene til fagskoleloven i Gyldendal Rettsdata.
