Spenningsforhold mellom ytringsfrihet og arbeidstakers lojalitetsplikt
Arbeidstakere har, på lik linje med andre, ytringsfrihet. Ytringsfriheten er vernet i Grunnloven og er en grunnleggende menneskerettighet. Samtidig har en arbeidstaker også lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver, som innebærer at arbeidstakeren skal avstå fra handlinger eller opptreden som kan skade arbeidsgiverens interesser. Både arbeidsgivers styringsrett og arbeidsmiljøloven kan gi grunnlag for arbeidsrettslige reaksjoner som for eksempel advarsel, dersom lojalitetsplikten brytes.
En arbeidstaker vil kunne bli identifisert med arbeidsgiveren, slik at det som sies av arbeidstakeren kan bli oppfattet som arbeidsgiverens uttalelser og handlinger. Følgelig vil det kunne oppstå et spenningsforhold mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten.
Dette spenningsforholdet var nylig oppe i en sak for Sivilombudsmannen. En ungdomsskolelærer var blitt ilagt en advarsel for en kommentar hun skrev i et kommentarfelt på Facebook. Arbeidsgiver mente at kommentaren tilkjennega manglende forståelse for lærerrollen, og at den ikke var forenelig med formålsbestemmelsen til opplæringsloven, som læreren var forpliktet til å opptre i samsvar med. Arbeidstakeren var uenig, og mente at advarselen utgjorde et urettmessig inngrep i ytringsfriheten hennes.
Offentlig ansatte har vid adgang til å ytre seg offentlig
Sivilombudsmannen oppstilte som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke kan reagere på en offentlig ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Offentlige ansatte har vid adgang til å gi offentlig uttrykk for meningene sine, også om arbeidsgiveren oppfatter ytringene som uønskede, uheldige eller ubehagelige.
Etter en konkret vurdering ba så Sivilombudsmannen kommunen om å vurdere saken på nytt og trekke tilbake advarselen. Det forelå ikke holdepunkter for at læreren i undervisningssituasjonen ikke hadde opptrådt på en tillitsvekkende måte. Sivilombudsmannen mente at ytringen på Facebook var i kjerneområdet for ytringsfriheten, og at lærerens lojalitetsplikt ved fremsettelsen av ytringer først og fremst gjaldt i undervisningssituasjonen. Her var ytringen fremsatt på lærerens fritid. Samtidig har Høyesterett slått fast at ytringer utenfor undervisningssituasjonen kan få betydning for forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt dersom de er «egnet til å bryte ned det omdømme og den tillit som det er nødvendig at en lærer har».
Kommunen trosser Sivilombudsmannen
Det spesielle med denne saken er at kommunen på tross av Sivilombudsmannens uttalelse, nå velger å opprettholde advarselen til læreren. Selv om Sivilombudsmannens uttalelser ikke er juridisk bindende, så har Stortinget forutsatt at forvaltningen skal rette seg etter dem. Sivilombudsmannen skal påse at forvaltningen ikke utøver urett mot den enkelte, og er viktig for å sikre tillit til forvaltningen. Det kan derfor virke svært uheldig dersom forvaltingen ikke innretter seg etter ombudsmannens uttalelser. Sivilombudsmannen nyter stor respekt og det er ytterst sjeldent at uttalelsene hans ikke følges.
Sivilombudsmannen vil anbefale søksmål hvis advarsel ikke trekkes
Som en hvilken som helst annen styringsrettsbeslutning, så kan rettmessigheten av en advarsel bringes inn for domstolene. Etter at det ble klart at kommunen ikke vil trekke tilbake advarselen til læreren, har Sivilombudsmannen kommunisert at han er innstilt på å anbefale søksmål. I så fall vil læreren få fri rettshjelp i saken.
I en tid der det å ytre seg på sosiale medier har blitt den nye normalen, vil det være interessant å få en rettslig vurdering av om ytringer på fritiden kan få konsekvenser for en arbeidstakers ansettelsesforhold.
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
