Vi har den siste tiden fått flere henvendelser om foreldre, ofte uanmeldt, som ønsker å få følge undervisningen i klasserommet.
Opplæringsloven
Skolen skal etter opplæringsloven sørge for samarbeid med foreldre. Forskriften til opplæringsloven kapittel 20 gir bestemmelser om hvordan foreldresamarbeidet skal foregå. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Det følger blant annet av forskriften at foreldre har rett til en samtale med kontaktlæreren minimum to ganger i året for å få en strukturert gjennomgang av hvordan eleven arbeider daglig og elevens kompetanse i fagene. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal legge til rette for læring og utvikling for eleven.
Opplæringsloven eller forskriften til opplæringsloven regulerer derimot ikke direkte om foreldre har en rett til å følge undervisningen i klasserommet. I utgangspunktet er det rektor som skal lede, organisere og være ansvarlig for opplæringen på skolen. I kraft av sin rolle, kan rektor begrense hvem som kan være tilstede i undervisningen.
Ulike hensyn mot hverandre – andre lover
Det kan være gode grunner til at en forelder bør få lov til å observere undervisningen. Dette kan f.eks. være for elever som har spesialundervisning, hvor foreldre ønsker læring om hvordan de kan hjelpe barnet sitt.
Likevel må det tas hensyn om en slik observasjon kan tillates av hensyn til de andre elevene sitt læringsmiljø og personvern. Elevene kan oppleve det som ubehagelig at en annen forelder er med i undervisningen, og det kan virke hemmende på de andre elevenes deltakelse i timen.
En forelder som er tilstede i undervisningen kan få taushetsbelagt informasjon om de andre elevenes personlige forhold. Det følger av forvaltningsloven § 13 at enhver som utfører arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til noens personlige forhold. Det faktum at en forelder får kjennskap til taushetsbelagt informasjon om en annen elev gjennom å være tilstede i undervisningen, kan også medføre at læreren har brutt sin taushetsplikt.
Det er videre gode grunner til at det er et krav om at ansatte på skolen må fremlegge politiattest etter opplæringsloven § 10-9. Generelt sett taler dette for at skolen bør være restriktive med å tillate at andre enn ansatte skal oppholde seg på skoleområdet i undervisningstiden.
At en forelder kommer uanmeldt inn i undervisningen, kan også oppleves som ubehagelig for læreren. For noen lærere kan en slik tilstedeværelse oppleves som kontrollering av deres utøvelse av lærerrollen. Lærere har også rett til et godt arbeidsmiljø.
På bakgrunn av de ovennevnte hensynene bør skolen som hovedregel være restriktive med å tillate at foreldre følger undervisningen.
Foreldresamarbeidet – mulig løsning
Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av et godt læringsmiljø og læringsresultat for eleven. Det kan av den grunn være aktuelt at foreldre i noen tilfeller følger undervisningen. Dette må vurderes konkret i hver enkelte tilfelle. Forelders tilstedeværelse bør alltid avtales på forhånd, slik at både lærer, elever og eventuelt andre foreldre er informerte om besøket. Det må også avtales hvordan selve observasjonen skal gjennomføres. Hvis det er fare for at forelderens tilstedeværelse vil gå på bekostning av andre elevers skolemiljø eller personvern, må det vurderes om samarbeidet kan skje på en annen måte enn at forelderen følger undervisningen.
Det må foretas en avveining av flere hensyn ved avgjørelse om foreldre kan følge undervisningen eller ikke. Det er forståelig at lærere og rektorer kvier seg for å nekte en forelder å følge undervisningen. En mulig løsning kan være at skolen lager generelle retningslinjer for når og hvordan foreldre kan følge undervisningen i klasserommet og informerer om praksis på foreldremøter.
Henriette Cecilie S. Breilid arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og tilhørende rettsområder, samt eiendomsrett, kontraktsrett og familie- og arverett.
Breilid har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet arbeidsgivers bruk av personopplysninger.
Breilid har tidligere arbeidet hos rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), samt vært trainee og oppgaveskriver for Arntzen de Besche.
