Høyesterett har nylig avsagt en dom vedrørende spørsmål om rett til sykepenger. Avgjørelsen er interessant for vurderinger knyttet til hva som skal regnes som «sykdom» etter folketrygdlovens regler.
Retten til sykepenger
Retten til sykepenger reguleres av folketrygdloven kapittel 8. I lovens § 8-4 første ledd står det at «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger».
I avgjørelsen fra Høyesterett hadde den ansatte blitt sykemeldt av sin fastlege med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Bakgrunnen for sykemeldingen var at den ansattes sønn hadde blitt alvorlig syk. Senere ble sykemeldingen også forlenget, etter at den ansatte hadde kommet i konflikt med arbeidsgiveren.
Spørsmålet som Høyesterett tok stilling til var om det måtte anses bevist at den ansatte var syk etter folketrygdlovens § 8-4 slik at vedkommende hadde rett på sykepenger.
Bekrepet «sykdom»
Loven inneholder ingen definisjon av begrepet «sykdom». Hvorvidt det dreier seg om en sykdomstilstand, vil blant annet være avhengig av hva den medisinske vitenskap til enhver tid definerer som sykdom. Det er det reelle sykdomsforhold, og ikke den anvendte diagnosekoden som skal ligge til grunn for vurderingen.
I de fleste tilfellene hvor det foreligger sykmelding fra lege, må det legges til grunn at de medisinske vilkårene er oppfylt. Omstendighetene rundt sykmeldingen eller hendelser i sykmeldingsperioden kan likevel medføre at det medisinske grunnlaget for sykmeldingen betviles. I saker hvor sykmelding kommer som følge av konflikter på arbeidsplassen, har Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden lagt til grunn at vilkåret om at arbeidsuførheten klart må skyldes sykdom og ikke sosiale problemer, må vurderes strengere enn ellers.
I den aktuelle saken var det snakk om en diagnose som ikke uten videre avgjør om det foreligger sykdom i lovens forstand. Høyesterett foretok ikke noen nærmere vurdering av hvilke tilstander som kvalifiserer for sykdomsbegrepet. Det Høyesterett tok stilling til var hvorvidt det var dokumentert at arbeidstakeren var syk i perioden det ble krevd sykepenger for.
Journalens betydning – legens uttalelser
Under hovedforhandlingen i lagmannsretten ga fastlegen mer utfyllende opplysninger enn det han hadde gjort i journalen og begivenhetsnære brev. Høyesterett fant at legens forklaring for lagmannsretten – avgitt tre år etter at begivenhetene fant sted – tegnet et noe annet bilde av den ansattes tilstand enn hva det var mulig å lese ut av de begivenhetsnære bevisene. Høyesterett konkluderte deretter med at det måtte legges stor vekt på de begivenhetsnære bevisene og mindre vekt på forklaringene for lagmannsretten. De begivenhetsnære bevisene ga etter Høyesteretts mening ikke holdepunkter for at den ansatte hadde en sykdom i lovens forstand på sykemeldingstidspunktet. Høyesterett påpekte at legejournalen ikke inneholdt opplysninger om symptomer eller funksjonsnivå.
Høyesterett uttalte videre at lagmannsrettens bevisvurdering måtte fravikes fordi det ikke kunne legges betydelig vekt på den ansattes egen forklaring, og heller ikke stor vekt på fastlegens forklaring. I sin bevisvurdering fant altså Høyesterett grunn til å legge avgjørende vekt på hva som ble forklart av legen tidlig i prosessen og ikke de utfyllende forklaringene som senere ble gitt direkte for lagmannsretten.
Høyesterett konkluderte til slutt med at det ikke var sannsynliggjort at den ansatte var syk og dermed hadde vedkommende ikke krav på sykepenger.
Vilde jobber hovedsakelig med arbeidsrett og tilstøtende rettsområder. Hun har betydelig erfaring med rådgivning relatert til arbeidsforhold, herunder særlig oppsigelser, avskjed og styringsrett. Vilde har også omfattende erfaring med bistand ifm. nedbemanningsprosesser.
Vilde arbeider i tillegg med familie- og arverett og fast eiendom. Hun har omfattende prosedyreerfaring og bistår stadig klienter i retten.
Vilde holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning, samt medforfatter av lovkommentarer på Gyldendal Rettsdata.
