Høyesterett har nylig avsagt dom i en sak om oppsigelse av fastlegeavtale fordi legen av samvittighetsgrunner ikke ønsket å sette inn spiral som prevensjonsmiddel. Saken kan ha overføringsverdi til barnehage- og skolesektoren der en ansatt for eksempel ikke ønsker å følge elever skolegudstjeneste, eller av religiøse årsaker ikke ønsker å servere en bestemt type mat eller hilse på personer av det motsatte kjønn.
Inngikk gyldig muntlig avtale
Høyesterett innledet med å vise til at legens ansettelsesavtale fra 2011 var en standardavtale som ikke inneholdt noen bestemmelse om reservasjonsrett. Samvittighetsforbeholdet var ikke omtalt i kommunens tilbud om stillingen og heller ikke i ansettelsesrådets protokoll fra forutgående møter med søkerne til fastlegestillingen.
Imidlertid hadde legen på flere intervjuer muntlig tatt opp samvittighetsforbeholdet sitt og informert om at hun ikke ønsket å sette spiral. I ansettelsesrådet var det enighet om at reservasjonen ikke ville utgjøre noe problem, fordi andre leger ved legekontoret kunne utføre oppgaven hvis det ble aktuelt, og det ble ikke tatt noe forbehold. Høyesterett konkluderte med at det ikke var tvilsomt at det ved ansettelsen ble inngått en muntlig tilleggsavtale som innrømmet legen reservasjonsrett.
Deretter tok Høyesterett stilling til om lovgivningen eller fastlegeforskriften som gjaldt på tilsettingstidspunktet forbød den reservasjonsretten som var blitt avtalt mellom legen og kommunen. Etter en omfattende tolkningsprosess, hvor Høyesterett også la vekt på den nye fastlegeforskriften som ble vedtatt i 2012 og senere endringer i den samme, ble spørsmålet besvart benektende. Høyesterett konkluderte med at det først i 2014 ble tilstrekkelig avklart at fastlegeforskriften måtte forstås som at den hindret fastleger fra å reservere seg mot å sette inn spiral, foreskrive p-piller eller henvise til assistert befruktning.
Ikke saklig grunn for oppsigelse
Etter bestemmelsene om oppsigelse av individuelle fastlegeavtaler måtte oppsigelsen fra kommunen være saklig begrunnet. I oppsigelsesvedtaket hadde kommunen angitt at legens reservasjon mot å sette inn spiral var et brudd på de avtalepliktene som fulgte av den individuelle fastlegeavtalen. Kommunen hadde også vist til helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter.
Som nevnt vurderte Høyesterett at det var inngått en gyldig muntlig avtale om reservasjonsrett, og at avtalen ikke var i strid med de lover og forskriftene som gjaldt på avtaletidspunktet. Kommunens begrunnelse for oppsigelse var derfor ikke saklig. Det at Høyesterett ikke la vekt på den avklaringen som fant sted i 2014, har sammenheng med det grunnleggende prinsippet i norsk rett om at lover og forskrifter ikke har tilbakevirkende kraft.
Ikke brudd på menneskerettighetene
Legen hadde også gjort gjeldende for Høyesterett at oppsigelsen var i strid med menneskerettighetene fordi hennes tanke-, samvittighets- og religionsfrihet innebar at hun nettopp kunne reservere seg mot å sette inn spiral.
Når Høyesterett avgjorde saken med grunnlag i legens individuelle arbeidsavtale, var det ikke nødvendig for dem å ta stilling til spørsmålet om menneskerettighetsbrudd. Når Høyesterett allikevel gikk inn på det, har det trolig sammenheng med spørsmålets prinsipielle art og at det innebærer kompliserte avveininger mellom ulike menneskerettigheter.
Uten å konkludere, uttalte Høyesterett at det avgjørende ville være hvorvidt et forbud mot at fastleger kan reservere seg mot å sette inn spiral, er nødvendig i et demokratisk samfunn. Høyesterett avsluttet ved å vise til at det nettopp er opp til domstolene å ta stilling til den konkrete avveiningen mellom motstridene interesser hvis det skulle bli nødvendig i fremtiden.
Avslutning
Dommen viser hvordan den individuelle arbeidsavtalen kan sette grenser for hvilke forhold arbeidsgiver kan påberope seg som saklig grunn for oppsigelse. Den er sannsynligvis også et tegn på at Høyesterett er klare for å behandle saker om komplekse avveininger mellom ulike menneskerettigheter når den tid kommer.
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
