Er lærere part i en sak om en elevs psykososiale læringsmiljø?
Vedtak etter opplæringsloven § 9a – kan en lærer være part i saken?
Vi har mottatt henvendelser fra lærere som har ønsket bistand etter at det har blitt fattet vedtak etter opplæringsloven § 9a om elevers psykososiale læringsmiljø. Ofte får vedtakene direkte konsekvenser for lærerens arbeidsforhold. Kan en lærer da anses som part i saken?
Opplæringsloven kapittel 9a gjelder elevens skolemiljø, hvor loven pålegger skolene en aktivitetsplikt for å sikre et godt skolemiljø for elevene. I slike vedtak vil eleven og elevens foreldre være part i saken, og skolen med sine ansatte vil være ett pliktsubjekt.
I en sak ble en lærer utsatt for svært krenkende påstander. Det ble fattet et vedtak etter §9a som fikk direkte konsekvenser for lærerens arbeidsforhold. På vegne av læreren ble det bedt om partsinnsyn i klagen. Fylkesmannen avslo kravet om partsinnsyn, da Fylkesmannen mente at læreren ikke var part i saken. Utdanningsdirektoratet opprettholdt vedtaket fra Fylkesmannen.
Utdanningsforbundet klagde saken inn til Sivilombudsmannen. Det ble anført at læreren var part da hun hadde så sterk tilknytning til saken slik at vedtaket også «direkte gjelder» henne, jfr. forvaltningsloven § 2 (1) bokstav e. Saken dreide seg om lærerens utøvelse av rolle som kontaktlærer. Foreldrene hadde gjentatte ganger fremmet påstander om at læreren var voldelig og terroriserte elevene. Læreren hadde et sterkt behov for å imøtegå påstandene før det ble fattet et vedtak som fikk konsekvenser for hennes arbeidsforhold.
Uttalelse fra Sivilombudsmannen
I juli d.å. kom Sivilombudsmannen med en uttalelse i saken (2018/496). Sivilombudsmannen ga læreren medhold, og mente at læreren var så berørt av saken at hun må ha rett til innsyn i saksdokumentene og rett til å bli hørt for Fylkesmannen. Avgjørelsen er viktig, og gir gode føringer ved vurdering om en lærer har partsrettigheter i en sak om en elevs psykososiale forhold.
Sivilombudsmannen viste først til at et vedtak etter opplæringsloven i utgangspunktet ikke vil rette seg mot en lærer eller direkte gjelde lærerne, men at en lærer kan få partsstatus som følge av sin reelle tilknytning til saken. Det avgjørende må være om læreren har en så sterk reell tilknytning til saken at læreren har et særlig behov for partsrettigheter, slik som adgangen til å bli kjent med sakens dokumenter og til å bli hørt.
Sivilombudsmannen uttalte videre at et viktig moment i vurderingen vil være hvorvidt et vedtak vil kunne medføre vesentlige skadevirkninger eller annen stor ulempe for læreren. Det ble presisert at en lærer i utgangspunktet ikke kan anses som part i enhver sak om elevers læringsmiljø og hvor læreren har spilt en rolle. En klage som går på at foreldre og elever opplever at samarbeidet med en lærer er vanskelig, vil ikke uten videre utløse partsrettigheter for læreren.
Sivilombudsmannen understekte at det må foretas en konkret vurdering av i hvilken grad kritikken som rettes mot læreren, er noe som denne bør gis anledning til å imøtegå og hvilke virkninger et vedtak har for læreren. I denne saken mente Sivilombudsmannen at vedtaket om å fjerne læreren som kontaktlærer kunne forstås som en bekreftelse på beskyldningene som var rettet mot læreren. Da beskyldningen også var godt kjent blant øvrige foreldre i klassen, vil et slikt vedtak ha innvirkning på hvordan hun oppfattes utad og spille inn på hennes egen arbeidshverdag. Læreren var så berørt av saken at hun måtte innvilges partsrettigheter.
Om læreren faktisk ble ansett som en part etter forvaltningsloven § 2 (1) bokstav e, er noe uklart. I uttalelsen står det: «Om læreren i denne saken ikke er omfattet av partsdefinisjonen i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e), vil partsrettigheter i form av rett til dokumentinnsyn og rett til å bli hørt, etter ombudsmannens syn, kunne forankres i ulovfestede prinsipper om krav til forsvarlig saksbehandling og å opptre i samsvar med god forvaltningsskikk.» Det viser at forvaltningsrettslige prinsipper uansett kan gi grunnlag for innsyn i saken og en rett til å uttale seg.
Henriette Cecilie S. Breilid arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og tilhørende rettsområder, samt eiendomsrett, kontraktsrett og familie- og arverett.
Breilid har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet arbeidsgivers bruk av personopplysninger.
Breilid har tidligere arbeidet hos rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), samt vært trainee og oppgaveskriver for Arntzen de Besche.
