SKOLENS AKTIVITETSPLIKT OG ELEVENS RETT TIL Å BLI HØRT ETTER BARNEKONVENSJONEN
Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A
I 2017 ble det gjort endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø.
De nye bestemmelsene trådte i kraft 1. august i fjor. Formålet bak lovendringen er å sikre et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø, og styrke rettighetene til elever og foreldre.
Etter § 9 A-2 har alle elever i grunnskolen og videregående opplæring rett til et trygt og godt skolemiljø. Det er elevens egne, subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende for om retten er oppfylt. Retten omfatter hvordan eleven opplever å ha det på skolen, i leksehjelpordninger og skolefritidsordninger.
Etter § 9 A-4 har alle som arbeider på skolen en aktivitetsplikt bestående av ulike delplikter. Aktivitetsplikten skal sikre at retten til et trygt og godt skolemiljø oppfylles.
Undersøkelsesplikten
En av delpliktene er undersøkelsesplikten, som utløses når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt på skolen, eller eleven selv sier ifra om dette. Formålet med undersøkelsesplikten er at skolen skal få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevens opplevelse av skolemiljøet og hvilke faktorer som påvirker elevens opplevelse. Det er imidlertid viktig å påpeke at der det for eksempel er mistanke om at det er mobbing som ligger bak elevens opplevelse, så vil en viktig del av undersøkelsene være å avdekke om eleven blir utsatt for mobbing. Hvis ikke vil det være utfordrende for skolen å sette inn treffsikre og effektive tiltak. Ulike utfordringer krever ulike tiltak, og det å konkludere om hvorfor eleven ikke har det trygt og godt på skolen er ikke det samme som å overprøve elevens opplevelse.
Når skolen undersøker vil den aller viktigste informasjonskilden ofte være eleven selv, og eventuelle andre involverte elever. Her stiller barnekonvensjonen art. 12 nr. 1 krav til hvordan skolen skal legge forholdene til rette når de snakker med elevene som ledd i undersøkelsesplikten sin. Bestemmelsen gir barn en rett til å bli hørt i forhold som vedrører dem, og innebærer en rett til å gi uttrykk for synspunktene sine uten press fra andre. En viktig del av endringene i opplæringsloven kapittel 9 A var nettopp det å understreke barnekonvensjonen sin plass i og betydning for skolemiljøarbeidet, og i § 9 A-4 femte ledd fremgår det nå at skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt.
En elev står fritt til å benytte seg av retten til å bli hørt eller ikke. Et viktig utgangspunkt som skolen dermed må gjøre klart for eleven, er at han eller hun ikke trenger å forklare seg om det som har skjedd. Det at eleven skal få uttrykke seg uten press fra andre kan tolkes som at eleven må få forklare seg uten at andre involverte elever er til stede.
Dersom saken gjelder mistanke om eller kjennskap til mobbing innebærer formålet bak undersøkelsesplikten at skolen også må snakke med den eller de elevene som mistenkes for å stå bak mobbingen. Retten til å bli hørt gjelder også for disse elevene, og for deres tilfelle innebærer retten at de har krav på informasjon om saken eller omstendigheten som de skal orklare seg om. Dette tilsier at de må bli fortalt hva de de mistenkes for å ha sagt eller gjort.
Barnekonvensjonen art. 12 nr. 1
Det at elevens rett til å bli hørt etter barnekonvensjonen art. 12 nr. 1 ikke innebærer en tilsvarende plikt til å uttale eller forklare seg, setter en naturlig begrensing for skolens undersøkelsesplikt. Etter vår vurdering vil ikke en skole kunne kritiseres for å ha respektert at en elev ikke ønsker å uttale eller forklare seg, enten det er snakk om eleven som opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, eller andre elever som er involvert i situasjonen. Her er det viktig å påpeke at aktivitetsplikten som helhet, men også de ulike delpliktene, vil være oppfylt dersom skolen har gjort alt det som med rimelighet kan forventes.
Skolen og foreldrenes ansvar
Aktivitetsplikten etter § 9 A-4 legger et stort ansvar på skolen, og lovgiver har satt ambisiøse mål på skolens vegne. Skolen er derfor avhengig av et godt samarbeid med foreldre og andre voksenpersoner i elevenes liv for å kunne sikre at alle elever opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Med tanke på undersøkelsesplikten er det viktig at foreldre og andre voksne opptrer støttende når en elev snakker med skolen, samtidig som de også bør informeres om at eleven står fritt til å benytte seg av retten til å bli hørt.
Susanne arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, utdanningsrett og trygderett. Hun har betydelig erfaring innen rådgivning relatert til arbeidsforhold, med hovedvekt på oppsigelse og avskjed, lønnskrav, sykefraværsoppfølging og arbeidsmiljø. Hun bistår jevnlig klienter i forhandlinger og i retten.
Susanne arbeider også med saker om fusk og skikkethet, og bistår studenter med å klage på vedtak om utestenging fra studiet. Hun er medforfatter av lovkommentarene til opplæringslova og friskolelova i Gyldendal Rettsdata, og er særlig interessert i utdanningsrett.
Susanne holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning.
Susanne har bodd flere år i Argentina og Sveits, og snakker flytende engelsk og spansk.
