Den 1. januar 2018 kom det nye endringer om arbeidsavklaringspenger (AAP) – kapittel 11 i folketrygdloven. Hovedformålet med lovendringen er å få flere mottakere av arbeidsavklaringspenger tilbake i arbeid raskere. I praksis betyr det at stønadsperioden reduseres og at det generelt stilles strengere krav til mottakerne av arbeidsavklaringspengene. Under høringen ble lovendringene møtt med mye kritikk. Mange pekte på at kutt i ordningen kan føre til at flere blir presset over til uføretrygd eller sosialstønad.
Først og fremst påvirker endringene de som skal søke om arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018. Men noen endringer kan også påvirke de som allerede mottar arbeidsavklaringspenger.
Her er en oversikt over de viktigste endringene:
– For å ha rett til AAP, stilles det nå strengere krav til at den nedsatte arbeidsevnen skyldes sykdom eller skade. Det er nå et krav om at sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til den nedsatte arbeidsevnen.
– Kravet til geografisk mobilitet økes ved at mottakeren må være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet. Tidligere gjaldt kravet arbeid knyttet til hjemstedet. Hvis det finnes arbeid på hjemstedet eller et annet sted som mottakeren kan ta, vil det ikke innvilges AAP.
– Maksimal stønadsperiode reduseres fra fire til tre år. Selv om man har mottatt AAP i den maksimale perioden (som nå er 3 år), kan det unntaksvis innvilges en forlengelse av AAP. Vilkårene for dette har blitt skjerpet og det er innført en 2-årsgense på hvor lenge en kan motta AAP utover ordinær maksimal stønadsperiode. Før var det ingen ytre grense.
– For å understreke at AAP er en midlertidig ytelse, har det blitt innført en karensperiode. Karensperioden er på 12 måneder før det er mulig å søke AAP på nytt for dem som har gått ut maksimal stønadsperiode. Dette gjelder likevel ikke for de som har en alvorlig sykdom eller skade.
– I utgangspunktet kan mottakeren arbeide inntil 60 %, og samtidig motta redusert utbetaling av AAP. Imidlertid er det tillatt at man kan arbeide inntil 80 % og samtidig motta 20 % i AAP i begrenset periode. Denne perioden kalles AAP under opptrapping i jobb. Denne perioden har nå blitt utvidet fra 6 måneder til 12 måneder.
– En mottaker som ikke lenger har nedsatt arbeidsevne kan motta AAP i en periode som arbeidssøker. Perioden som arbeidssøker har blitt utvidet fra 3 måneder til 6 måneder.
– Det har blitt innført en regel som gir Nav adgang til å redusere ytelsen hvis mottakeren ikke oppfyller sin aktivitetsplikt. Stønaden kan reduseres tilsvarende med én dags ytelse hvis mottakeren unnlater å møte til avtalt tid med Nav, ikke møter til oppstartbehandling eller arbeidsrettet tiltak, og/eller ikke sender dokumentasjon innen fristen.
Forenkling av regelverket
I tillegg har lovgiver tatt sikte på å forenkle regelverket slik at bestemmelsene om arbeidsavklaringspenger blir mer forståelig. Regelverket rundt arbeidsavklaringspenger har vært komplekst og lite tilgjengelig. Noen av endringene er også lovfesting av gjeldene rett. Dette øker rettssikkerheten.
Tiden vil vise om disse endringene får flere mottakere raskere i arbeid, eller om dette er en ordning som fører til at flere mottar sosialstønad og uføretrygd.
Henriette Cecilie S. Breilid arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og tilhørende rettsområder, samt eiendomsrett, kontraktsrett og familie- og arverett.
Breilid har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet arbeidsgivers bruk av personopplysninger.
Breilid har tidligere arbeidet hos rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), samt vært trainee og oppgaveskriver for Arntzen de Besche.
