I 2017 ble det gjort endringer i opplæringsloven kapittel 9A om elevenes skolemiljø. De nye bestemmelsene trådte i kraft 1. august i år. Målet med de nye reglene er å sikre et mer effektivt regelverk mot mobbing og en bedre håndheving av reglene.
Reglene gjelder for grunnskolen og den videregående skolen. Reglene gjelder også for elever som deltar i leksehjelpsordninger og i skolefritidsordninger.
Noen av de viktigste endringene er at det er lovfestet et krav til nulltoleranse. Dette er formulert som at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Elevene har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø. Det er elevens egen, subjektive opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende.
Skolen får aktivitetsplikt
I opplæringsloven § 9a-4 er det innført en tydeligere aktivitetsplikt for skolen. Bestemmelsen oppstiller tydelige krav til hva som skal gjøres; skolen skal følge med, gripe inn, varsle, undersøke, og sette inn tiltak. Dette gjelder for alle som arbeider på skolen. For de tilfeller hvor det er snakk om ansatte som mobber elever, foreligger det en skjerpet plikt for skolen, jf. § 9a-5.
Skolen skal dokumentere hva som gjøres for å oppnå aktivitetsplikten. Det betyr at skolen må lage en aktivitetsplan når det settes inn tiltak. Planen skal si noe om problemet tiltaket skal løse, hvilke tiltak som skal settes inn, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene og når tiltakene skal evalueres.
Skolen har en plikt til å sette inn tiltak så lenge eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, etter elevens egen opplevelse. De tiltakene som settes inn skal være riktige etter en faglig vurdering. Her er elevens opplevelse ikke avgjørende. Aktivitetsplikten er oppfylt dersom skolen har gjort alt det som med rimelighet kan forventes. Dette gjelder for alle deler av aktivitetsplikten.
Håndhevingsordningen
Håndhevingsordningen er regulert i opplæringsloven § 9a-6. Det er Fylkesmannen som er først instans. Fylkesmannen kan avvise en klage på tre grunnlag; I) hvis saken ikke har vært tatt opp med rektor, II) hvis det er under en uke siden saken ble tatt opp med rektor, eller III) hvis saken ikke gjelder skolemiljøet på den skolen der eleven går når saken blir meldt til Fylkesmannen.
Saksbehandlingen hos Fylkesmannen skal skje etter forvaltningslovens regler. Fylkesmannen kan fatte vedtak om hva skolen skal gjøre for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen setter også en frist for gjennomføring av vedtaket, og Fylkesmannen skal deretter følge opp om dette etterleves. Fylkesmannen kan blant annet vedta reaksjoner etter skolens ordensreglement eller at en elev (mobberen) skal bytte skole jf. opplæringsloven § 8-1 fjerde ledd.
Fylkesmannen kan bestemme at det skal fastsettes dagbøter knyttet til Fylkesmannens vedtak. For å bli ilagt tvangsmulkt må det foreligge brudd på aktivitetsplikten, men det forutsetter ikke skyld eller noe bestemt omfang. Dagbøtene skal sikre gjennomføring av Fylkesmannens vedtak, og får virkning etter gjennomføringsfristen. Dagbøter løper til vedtaket er gjennomført.
Informasjonsplikt
Skolen har plikt til å informere elevene og foreldre om rettighetene i kapittel 9A. Skolen skal også informere om aktivitetsplikten og om muligheten til å melde en sak inn til fylkesmannen.
Skolens ansvar innebærer at alle skolens ansatte må følge med og gripe inn dersom de blir oppmerksomme på mobbing. Opplæringsloven kapittel 9A er fremdeles såpass nytt at det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan reglene vil bli praktisert og håndhevet. Det er imidlertid forståelig hvis skolene opplever det som vanskelig å skulle bære en så stor del av ansvaret alene. Mye av mobbingen kan foregå på arenaer hvor skolen er ansvarlig, men likevel ikke er nærmest til å oppdage den negative atferden. Eksempler på dette kan være mobbing på vei til og fra skolen eller på sosiale medier. Skolen er derfor avhengig av et godt samarbeid med andre voksne i elevenes liv for å kunne sikre at alle elever opplever å ha et trygt og godt skolemiljø.
Vilde jobber hovedsakelig med arbeidsrett og tilstøtende rettsområder. Hun har betydelig erfaring med rådgivning relatert til arbeidsforhold, herunder særlig oppsigelser, avskjed og styringsrett. Vilde har også omfattende erfaring med bistand ifm. nedbemanningsprosesser.
Vilde arbeider i tillegg med familie- og arverett og fast eiendom. Hun har omfattende prosedyreerfaring og bistår stadig klienter i retten.
Vilde holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Hun er en av flere faste skribenter i spalten Lov og Rett i Utdanningsforbundet sitt fagblad, Utdanning, samt medforfatter av lovkommentarer på Gyldendal Rettsdata.
