Ny lov om statens tjenestemenn

Den 1. juli 2017 trådte lov om statens ansatte mv. i kraft (statsansatteloven). Den nye loven tilsvarer i stor grad den tidligere tjenestemannsloven, men likevel med enkelte endringer.

En av endringene i den nye statsansatteloven er at kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser nå er lovfestet i § 3. Hvem som skal anses å være best kvalifisert beror på en vurdering hvor det skal legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet – sammenholdt med de kvalifikasjonskrav som er fastsatt i utlysningen.
For å sikre en effektiv gjennomføring av kvalifikasjonsprinsippet stilles det krav om at alle ledige stillinger utlyses eksternt, med mindre noe annet er bestemt i lov, forskrift eller tariffavtale.
Det er gjort unntak fra kvalifikasjonsprinsippet for ansettelser på inntil seks måneder, jf. § 7 (1). Det kan også gjøres unntak fra kvalifikasjonsprinsippet i personalreglementet for ansettelser på inntil ett år, jf. § 7 (2).

Adgangen til å ansette midlertidig i staten strammes inn med den nye loven. Hovedregelen er at statsansatte skal ansettes fast, jf. § 9 (1). Statsansatteloven § 9 gir adgang til midlertidige ansettelser i visse tilfeller, jf. bokstav a-e og samsvarer i stor grad med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Den nye loven pålegger nå arbeidsgiver å drøfte bruken av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte, minst én gang per år, jf. § 9 (2). Dersom en arbeidstaker har vært sammenhengende ansatt i midlertidig stilling i mer enn tre år, skal vedkommende anses som fast ansatt. Dette gjelder kun midlertidig ansatte etter bokstav a (når arbeidet er av midlertidig karakter), b (vikariat) eller e (for en periode på inntil seks måneder når det har oppstått et uforutsett behov). Den nye treårsregelen gjelder kun for arbeidsavtaler som er inngått etter 1. juli 2017.

Det er lovfestet i statsansatteloven § 15 at det gjelder en prøvetid på 6 måneder, med mindre ansettelsesorganet bestemmer noe annet. Dersom arbeidstaker er fraværende i prøvetiden, kan arbeidsgiver forlenge prøvetiden tilsvarende fraværets lengde. Slik forlengelse kan imidlertid bare skje dersom den ansatte ved ansettelsen ble skriftlig orientert om dette, og arbeidsgiver skriftlig har orientert om forlengelsen innen utløpet av prøvetiden.
Etter prøvetiden er stillingsvernet det samme uavhengig av hvor lenge man har vært ansatt.

Statsansatteloven åpner for oppsigelse i tilfeller der arbeidstakeren gjentatte ganger har krenket sine tjenesteplikter, jf. § 20 (1) d. Med dette siktes det til utilbørlig opptreden og atferd, eller forhold som gjelder varige og uløselige samarbeidsproblemer. Bestemmelsen medfører en utvidelse av adgangen til oppsigelse.

Det følger av § 19 at arbeidstakere i staten kan sies opp når det er saklig begrunnet i virksomhetens forhold. Dersom arbeidsgiver har annet passende arbeid å tilby arbeidstaker, vil ikke oppsigelsen være saklig. Før oppsigelse besluttes må arbeidsgiver foreta en interesseavveining mellom virksomhetens behov for oppsigelse og ulempene for arbeidstaker.

Statsansatte som blir sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til annen passende stilling i staten. Forutsetningen for utøvelse av fortrinnsrett er at den statsansatte har vært sammenhengende ansatt i virksomheten i minst 12 måneder de siste to årene, samt at vedkommende har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen.

Det gjelder ikke lenger en ubetinget flytteplikt for statsansatte. En flytting som innebærer at den ansatte må endre bosted eller ukependle vil ligge utenfor styringsretten, med mindre arbeidstakeren kan beordres eller har flytteplikt hjemlet i lov eller arbeidsavtale.