Mange av dem som kontakter oss er selvstendig næringsdrivende agenter som jobber for provisjon. Kanskje har de jobbet for samme hovedmann i mange år, og har et nært forhold til sine kunder. Noen føler at de plutselig blir stående på bar bakke når hovedmannen ikke vil fortsette samarbeidet.
Selvstendig næringsdrivende agenter har ikke det samme oppsigelsesvernet som ansatte selgere hvor arbeidsgiver må ha saklig grunn for å gå til oppsigelse. Dette betyr enkelt sagt at en hovedmann ikke trenger å oppgi noen grunn for hvorfor han ønsker å avslutte samarbeidet med agenten.
I agenturloven er det imidlertid fastsatt noen bestemmelser som regulerer partenes plikter og rettigheter ved opphør av agenturavtalen. Bakgrunnen for disse bestemmelsene er å verne agenten mot urimelige konsekvenser av at avtaleforholdet avsluttes.
For det første fastsetter loven at en agenturavtale som ikke er inngått for et bestemt tidsrom kan sies opp av begge parter. Det første året skal oppsigelsestiden være minst en måned, og for hvert påbegynte år skal oppsigelsestiden forlenges med en måned inntil oppsigelsestiden blir seks måneder. Dette betyr at agenter som har vært representant for samme hovedmann i mer enn fem år, har seks måneders oppsigelsestid. Det kan ikke avtales kortere tid fra hovedmannens side.
I oppsigelsestiden har partene de samme rettigheter og plikter overfor hverandre som før, med mindre man avtaler noe annet etter at oppsigelsen er gitt.
Den viktigste bestemmelsen i forbindelse med avslutningen av en agenturavtale, er agenturloven § 28 om avgangsvederlag. Bestemmelsen skal sørge for at agenten får en kompensasjon for den goodwill han har bygget opp overfor kundene sine, og som han mister når hovedmannen ”overtar” agentens kunder.
Agenturloven § 28 lyder som følger:
§ 28. Avgangsvederlag.
Når agenturavtalen opphører, har handelsagenten rett til avgangsvederlag hvis og i den utstrekning:
1) agenten har tilført hovedmannen nye kunder eller merkbart øket omsetningen med den bestående kundekrets og hovedmannen fortsatt vil få vesentlige fordeler av dette, og
2) avgangsvederlag er rimelig på bakgrunn av samtlige omstendigheter, blant dem agentens tap av provisjon ved avtale med kunder som nevnt i nr. 1.
Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende når agenturavtalen opphører på grunn av handelsagentens død.
Avgangsvederlag etter første eller annet ledd skal ikke overstige et beløp som tilsvarer ett års vederlag. Dette beløpet beregnes på grunnlag av handelsagentens gjennomsnittlige vederlag de seneste fem årene. Har avtalen vart kortere enn fem år, beregnes det på grunnlag av det gjennomsnittlige vederlaget i perioden.
Bestemmelsene i denne paragrafen kan ikke fravikes til skade for handelsagenten før agenturavtalen er opphørt.
Som det fremgår av bestemmelsen gir den agenten rett til avgangsvederlag for det tap hun påføres ved å miste de kunder hun selv har tilført hovedmannen. Kunder som må anses som tilført av hovedmannen selv, skal bare regnes med hvis man kan konstatere at agentens innsats har ført til økt omsetning når man ser disse kundene under ett. Videre skal det gjøres en rimelighetsvurdering basert på ”samtlige omstendigheter”.
Å beregne et avgangsvederlag kan ofte være en svært komplisert affære. Vederlaget skal imidlertid ikke overstige ett års gjennomsnittsprovisjon beregnet ut fra de siste fem år. Kravet må fremsettes innen ett år etter at agentforholdet har opphørt.
Som advokater opplever vi at en del hovedmenn ikke vil etterkomme krav om avgangsvederlag. Begrunnelsene varierer fra saklige eller usaklige argumenter om at agenten ikke har tilført hovedmannen kunder, til at hun ikke ”fortjener” det, eller at man har avtalt seg bort fra loven i agenturavtalen. Som det fremgår av lovens bestemmelses siste ledd kan man ikke avtale noe slikt før etter at avtalen har opphørt. Selgerforbundets medlemmer opplever nok dessverre ganske ofte at hovedmannen deres ønsker å komme seg ut av avtalen uten å måtte punge ut, og kanskje særlig er det tilfellet før agenten kontakter advokat. Dette trenger ikke alltid være basert på vond vilje. Vi opplever ganske ofte at regelverket er ukjent for både agenter og hovedmenn.
Når det først er kommet en advokat på saken, skal det sies at de fleste sakene løses ved forlik. Dette skjer ofte ved at en forhandler frem en vanlig avtale mellom partene. I en del tilfeller blir det nødvendig å ta rettslige skritt, men det inngås ofte forlik også etter at en rettslig prosess er igangsatt, enten ved avtale i forliksrådet, i såkalt rettsmegling i domstolen, eller så sent som under selve rettssaken.
For selgere som har blitt oppsagt fra en fast stilling som selger gjelder egne regler i arbeidsmiljøloven om saklig oppsigelse, og saksbehandlingsregler for arbeidsgiver. Det som imidlertid er viktig å nevne i denne sammenheng, er at også fast ansatte selgere kan ha krav på avgangsvederlag etter agenturloven. Forutsetningen er at selgeren er såkalt handelsreisende og at hun lønnes helt eller delvis med provisjon.
Vidar jobber hovedsakelig med avtale- og forretningsjus, arbeidsrett og tilstøtende rettsområder. Han har mange års erfaring med praktisk rådgivning relatert til arbeidsforhold, herunder spørsmål om arbeidsgivers styringsrett, omorganiseringer, oppsigelser og avskjed.
Vidar arbeider i tillegg med alle forhold relatert til fast eiendom, kjøp, salg og tvister vedr. festeforhold, samt om mangler ved hus og hytter.
Vidar holder jevnlig kurs og foredrag innenfor sine arbeidsområder. Han har forfattet fagbøker og er medforfatter av lovkommentarer på Gyldendal Rettsdata.
