Det er en menneskerett å ha tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Imidlertid kan det oppstå situasjoner i arbeidslivet hvor det foreligger en konflikt mellom arbeidstakerens samvittighet og de oppgaver som arbeidstakeren er pålagt å utføre. Spørsmålet er om arbeidstakeren kan nekte å utføre arbeidsoppgavene som strider med vedkommendes samvittighet.
I hvilken utstrekning yrkesutøvere kunne påberope seg samvittighetsfrihet ved utøvelse av arbeidsoppgaver har vært vurdert av Samvittighetsutvalget som overleverte sin utredning den 6. september 2016 (NOU 2016:13).
Samvittighetsfriheten i arbeidslivet aktualiserte seg særlig i debatten om hvilken adgang fastleger kunne reservere seg mot henvisning til abort. Men denne problemstillingen er like aktuell i utdanningssektoren.
Kan for eksempel lærere ved den offentlige grunnskole nekte å være med på julegudstjenesten da de ikke er kristne? Dette spørsmålet ble aktualisert i Oslo kommune vinteren 2015. Human-Etisk forbund mente at lærere ikke kunne pålegges å følge elevene til skolegudstjeneste da de hadde en grunnlovfestet religionsfrihet. Oslo kommune mente at det var innenfor arbeidsgivers styringsrett å kunne pålegge sine ansatte om å følge elevene til gudstjeneste når dette skjer i skoletiden.
Et annet eksempel er om lærere kan nekte å gjennomføre evalueringer av elever da lærerne er overbeviste om at evalueringene ikke vil gagne elevene. Dette var tilfellet i Sandefjord. Kommunen innførte et avkrysningsskjema på 70 punkter som skulle benyttes ved evaluering av elevene. Systemet ble innført selv om det møtte stor faglig motstand. Det var to lærere som nektet å krysse av på skjemaet, da de mente at evalueringsformen ville være skadelig for elevene og dette ville være i strid med deres rolle som lærer. Lærerne fikk muntlig advarsel for ordrenekten og arbeidsgiver mente at ordrenekten kunne være grunnlag for oppsigelse.
Begge disse eksemplene ble drøftet av Samvittighetsutvalget. Ved vurdering om en arbeidstaker kunne reservere seg mot å bli med på en gudstjeneste, mente utvalget at arbeidsgiver bør legge til rette for dette hvis læreren har en dyp overbevisning om at det vil være moralsk galt å være med på gudstjenesten og hvis det finnes praktiske løsninger som gjør at reservasjonen ikke går på bekostning av tilbudet til elevene. For eksempel mente utvalget at disse lærerne kunne stå for det alternativet opplegget som skolene er forpliktet til å tilby elevene.
Hva gjaldt Sandefjordslærernes ordrenekt, er utvalget av den oppfatning av at dette var en sak som burde ha blitt løst fagpolitisk og ikke gjennom arbeidsnekt. Utvalget mente at dette var en fagpolitisk strid, og samvittighetsnekt kunne fremstå som en form for utpressing på et område som bør avgjøres gjennom argumenter.
Generelt konkluderer Samvittighetsutvalget med at det er særlig tre hovedkriterier som må vurderes i forbindelse med arbeidsgivers reservasjonsønsker. For det første må det vurderes om arbeidstakers reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver bygger på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning. For det andre må det vurderes om en reservasjon kan finne sted uten at det er inngripende for tredjepart. For det tredje må det vurderes om reservasjonen er gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer. Utvalget mener at det første kriteriet alltid må være oppfylt for at reservasjonen skal kunne være aktuell.
Juridisk perspektiv
Sett fra et juridisk ståsted savnes et juridisk perspektiv. For hvem kan i realiteten overprøve om ordrenekten bygger på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning? Videre så hadde det vært interessant om utvalget faktisk hadde tatt standpunkt om lærerne i de nevnte eksemplene hadde rettslig grunnlag til å nekte å utføre arbeidsoppgavene sine. Likevel er utredningen et viktig innspill i et vanskelig tema, og det er kanskje slike problemstillinger som ofte ikke kan løses rettslig, men mellommenneskelig.
Henriette Cecilie S. Breilid arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og tilhørende rettsområder, samt eiendomsrett, kontraktsrett og familie- og arverett.
Breilid har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet arbeidsgivers bruk av personopplysninger.
Breilid har tidligere arbeidet hos rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), samt vært trainee og oppgaveskriver for Arntzen de Besche.
