Tax-free-Hansen på ville veier - taxfreesalget mangler legitimitet

Kommentar til taxfree-krangel – DN 2.9.16 og DN 4.9.16

Det har i det siste vært fokus på taxfree-ordningen. Min mening er at taxfree-salget mangler legitimitet.

Når norske politikere har vedtatt en ordning med at Vinmonopolet skal ha monopol på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl, er det paradoksalt at private selskaper som Travel Retail Norway (TRN) selger vin og sprit på såkalte «frihavner» på norsk territorium.

Når det først er monopol, så er det monopol. Ordningen med at noen få selskaper får konkurrere mot Vinmonopolet, er etter vår mening ekskluderende mot andre selskaper som ikke får konkurrere på dette området.

Det finnes drøssevis av selskaper som ønsker å tjene profitt på nordmenns alkoholvaner. Særlig ille, blir det når det viser seg at flyplassalget ikke var lagt ut på anbudskonkurranse i 2012, og at TRN fikk sikret sin kontrakt helt frem til 2022. Her bør konkurransetilsynet komme på banen.

Vinmonopolet klarer åpenbart å drive taxfree-salg ved Nordpolet og Svalbard, er det ikke da naturlig at Vinmonopolet også bør argere på flyplasser på fastlandet, når det først er Vinmonopolet som har monopol på butikksalg av vin, brennevin og sterkøl?
Som om det ikke er nok at taxfree-salget slik vi har det i dag, undergraver monopol-systemet i Norge, er jeg av den oppfatning taxfree-salget er avleggs og bør avvikles jo før jo heller.

Hele poenget bak taxfree-ordningen er at en reisende skal slippe å betale avgifter på produkter når den reisende krysser landegrenser. Men ordningen med «ankomstsalg» tillater nettopp den reisende til å kjøpe skattefritt på vei hjem. Jeg vet ikke om det har noen større legitimitet ved utreise, men ved ankomst er det i alle fall rimelig meningsløst. I tillegg tjener private selskaper på at staten ikke får den avgiften som ellers er på produktene (selv når den reisende er på vei hjem).

Hvis det norske folk først ønsker billig vin og sprit, bør en se på skatte- og avgiftsordningen i sin helhet, og ikke «legitimere» enn ordning som undergraver den norske alkoholpolitikken.

Bjarne Håkon Hansen har åpenbart gått seg vill ikke bare i relasjon til helseaspektet, men også når det gjelder taxfree salgets manglende legitimitet. Selv om det er åtte år siden han gikk ut av politikken, endrer ikke dette det faktum at han var helseminister.