I disse dager foretas det mange nye tilsettinger i både stat og kommune. Flere opplever prosessen i forbindelse med søknad om jobb i det offentlige som uryddige, på grunn av mangel på dokumentasjon, eller fordi de ikke gis mulighet til intervju selv om de opplever seg selv som godt kvalifiserte til stillingen de søker på.
Avgjørelser fra Sivilombudsmannen
Det har nå kommet tre nye avgjørelser fra Sivilombudsmannen om tilsetting i det offentlige.
Sivilombudsmannen har for det første gjort en undersøkelse av eget tiltak, og kommet frem til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har lagt en feil rettslig forståelse til grunn hva gjelder kravet til skriftlighet ved tilsettinger i det offentlige. Sivilombudsmannen uttaler at skriftlighetskravet er begrunnet i hensynet til etterprøvbarhet av avgjørelsen. En beslutning om tilsetting eller avslag på jobbsøknad er et enkeltvedtak, som må kunne begrunnes, og begrunnelsen må være saklig. Konkret om skriftlighetskravet uttaler Sivilombudsmannen at det offentlige ved gjennomføring av intervju må føre referat, i hvert fall dersom det legges vekt på personlig egnethet ved tilsettingen. Videre skal det også føres referat etter at arbeidsgiver har innhentet referanser. Innstillingen som til slutt lages over hvilke(n) av søkerne som får tilbud om jobb, skal videre redegjøre for og begrunne vurderingen som er gjort mellom søkerne. Det er nettopp i tilfeller der det fremgår skriftlig dokumentasjon fra tilsettingsprosesser at kritikkverdige forhold oppdages.
Undersøkelsene som ble gjort viste at Kommunenes personalhåndbok, utarbeidet av KS, bærer i stor grad preg av en riktig rettslig forståelse av reglene for offentlige tilsettinger. Sivilombudsmannen erfarer likevel at det gjennomføres flere uforsvarlige tilsettingsprosesser i kommunene, noe som kan skyldes manglende kunnskap om regelverket hos de som gjennomfører tilsettingene. Sivilombudsmannen påpeker at Kommunal- og moderniseringsdepartementets feilaktige forståelse av kravet til skriftlighet i regelverket kan ha medført feil veiledning fra departementet til kommunene.
I en avgjørelse som gjaldt tilsetting av en fagleder ved et omsorgssenter, kom Sivilombudsmannen frem til at en kommune hadde brutt kravet om forsvarlig saksbehandling på grunn av manglende skriftlighet ved en tilsettingsprosess. Kommunen hadde benyttet seg av et poengsystem for å rangere kandidatene mot hverandre, noe som i seg selv regelverket ikke utelukker, men som i den aktuelle saken medførte at tilsettingen fremstod som noe vilkårlig da vurderingene som ble gjort virket mer skjematiske enn den helhetsvurderingen kvalifikasjonsprinsippet tar sikte på.
Sivilombudsmannen kom også frem til i en annen sak at forvaltningen ikke hadde oppfylt sin utredningsplikt etter forvaltningsloven § 17. Saken gjaldt en person som tidligere var blitt innkalt til intervju to og et halvt år tidligere, som ikke ble innkalt til nytt intervju ved ny utlysning. Ombudsmannen konkluderte i saken med at tilsettingssaken ikke var tilstrekkelig opplyst før det ble fattet vedtak om hvem som skulle tilbys jobben. Det ble blant annet vist til at personen som var på intervju tidligere på det aktuelle tidspunktet var nyutdannet, og at det ikke kunne utelukkes at vedkommende ville gjøre det bedre på intervju etter flere års yrkeserfaring.
Avgjørelsene viser at det stilles krav til det offentlige både ved utredning av den enkelte søkers kvalifikasjoner, og skriftlighet og dokumentasjon knyttet til de vurderingene som blir gjort av den enkelte, samt til innstillingen, for at kravet til saklige, begrunnede tilsettingsvedtak kan anses oppfylt.
