I kjølevannet av mange barnevernssaker, har det vært fokus på taushetsplikt og opplysningsplikt.I den forbindelse er det aktuelt å friske opp kunnskapene om når personalet i barnehager/skoler har taushetsplikt og når de har opplysningsplikt til barnevernet.
Hovedregelen er taushetsplikt
Hovedregelen er at personalet i skole og barnehage har en generell taushetsplikt, jfr. forvaltningsloven (fvl.) § 13 til 13 f. Dette er presisert i både opplæringsloven og i barnehageloven. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at det gjelder alle i personalet, til og med personalet som ikke har direkte med barn å gjøre, som f.eks. vaktmester og renholdspersonalet.
Man har en plikt til hindre at andre får adgang eller kjennskap til det man i forbindelse med arbeidet får vite om barns personlige forhold. Personlige forhold kan f.eks. være at et barn er usikker eller engstelig, har stort fravær, sykdom, barnets relasjon til de ansatte og andre barn, og barns karakterer og skoleinnsats. Taushetsplikten gjelder også etter at man har avsluttet sitt arbeidsforhold.
Det følger av fvl. § 13 at personlige forhold ikke er fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerskap og bopel, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold. For ansatte i skole og barnehage er ikke de nevnte opplysningene taushetsbelagt, men for en ansatt i barnevernet er dette opplysninger som røper at barnevernet er i kontakt med vedkommende, og er dermed taushetsbelagt.
I utgangspunktet gjelder taushetsplikten overfor alle andre utenom den som har krav på taushet, det vil si barnet. Taushetsplikten kan oppheves dersom barnet gir samtykke til at du kan dele informasjonen videre. Det er viktig at opphevelsen av samtykket ikke går lengre enn det barnet har gitt samtykke til.
Så fremt barnet er under 18 år, og foreldrene har omsorgsplikt overfor barnet, har foreldrene rett på opplysninger om barnet fra barnehage og skole, jfr. barneloven § 47. Men det betyr ikke at alle personlige forhold om barnet skal meddeles foreldrene. Barnet har fortsatt rett til et privatliv. Dette må vurderes ut i fra barnets alder, alvoret i saken, om opplysningene kan skade barnet og ut i fra hva som er til barnets beste. Du kan f.eks. ikke fortelle foreldrene om hvem barnet er forelsket i, men det er viktig å informere om at barnet blir mobbet.
Hovedregelen er at det skal være vanntette skott mellom barnehagen/skolen og samfunnet forøvrig. Personlige opplysninger om barnet skal forbli ved institusjonen. Likevel åpner loven for at man i visse tilfeller ikke bare blir fritatt fra taushetsplikten, men at en også har en plikt til å meddele personlige opplysninger om barnet til barnevernet.
Opplysninger til barnevernet
Det følger av opplæringsloven § 15-3 og barnehageloven § 22, at personalet uten hinder av taushetsplikten, av eget tiltak skal gi opplysninger til barnevernet når det er «grunn til å tro» at et barn blir mishandlet i hjemmet, blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vedvarende alvorlige atferdsvansker. Kravet om at det må være «grunn til å tro» innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befinner seg i en slik situasjon. Det må foreligge noe mer enn en vag mistanke. Det stilles imidlertid ikke krav om sikker kunnskap.
Gjennom sin daglige nære kontakt med barn er de ansatte i barnehage/skole i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den hjelp de har behov for, er det derfor svært viktig at personalet oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. Selv om det står i barnehageloven § 22 at opplysninger normalt skal gis av styrere, betyr ikke dette at den enkelte blir fritatt sitt selvstendige ansvar for å gi opplysninger til barnevernet hvis den enkelte mener at opplysningsplikten foreligger. Men det er klokt at meldingen går via styrer/rektor.
Oppsummering
Oppsummert kan en si det slik at personalet i skole/barnehage som hovedregel må overholde taushetsplikten, med mindre det foreligger samtykke eller det foreligger hjemmel som opphever taushetsplikten, slik som den lovfestede opplysningsplikten til barnevernet.
Henriette Cecilie S. Breilid arbeider hovedsakelig med arbeidsrett og tilhørende rettsområder, samt eiendomsrett, kontraktsrett og familie- og arverett.
Breilid har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet arbeidsgivers bruk av personopplysninger.
Breilid har tidligere arbeidet hos rettshjelpstiltaket Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), samt vært trainee og oppgaveskriver for Arntzen de Besche.
