Sivilombudsmannen med en uttalelse om offentlig ansattes ytringsfrihet
Rett før jul kom Sivilombudsmannen med en uttalelse om offentlig ansattes ytringsfrihet. Dette på bakgrunn av en undersøkelse gjort av Sivilombudsmannen på eget initiativ. Uttalelsen tyder på at «Etiske retningslinjer for statstjenesten», går for langt i å begrense offentlig ansattes ytringsfrihet. Sivilombudsmannen uttaler at formuleringer i retningslinjene står i et anstrengt forhold til Grunnloven.
Undersøkelsene som er gjort av Etiske retningslinjer for statstjenesten, har overføringsverdi til liknende retningslinjer som ofte er utarbeidet for ansatte i kommuner og i private virksomheter. Ombudsmannens uttalelser om når arbeidsgiver kan begrense ansattes ytringsfrihet kan derfor være av interesse for ansatte i alle sektorer.
Rettslig utgangspunkt- ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet
Det er nedfelt i Grunnloven § 100 og følger av internasjonale forpliktelser, herunder blant annet den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10, at retten til å ytre seg på egne vegne er en sentral og grunnleggende menneskerettighet.
Det er retten til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet. Arbeidsgiver vil kunne styre hvem som uttaler seg på vegne av virksomheten og hva som blir sagt i den sammenheng. Sivilombudsmannen fremhever i uttalelsen at formålet med ytringsfriheten blant annet er å bidra til en best mulig opplyst debatt som styrker demokratiet. Arbeidstakere med sin særlige innsikt i spørsmål de møter i sitt arbeid, vil gjennom sine ytringer kunne bidra til å motvirke og avdekke kritikkverdige forhold. For offentlige ansatte har ytringsfriheten en sammenheng med allmennhetens rett til innsyn i den offentlige virksomhet.
Betydningen av arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver
Det er begrensningene i ytringsfriheten som må begrunnes, og begrensningene må være forholdsmessige. Den ansattes ytringsfrihet er begrenset av straffelovens bestemmelser om æreskrenkelser, samt regler om taushetsplikt. Videre kan den ulovfestede lojalitetsplikten få betydning, som innebærer at den ansatte har en plikt til å opptre lojalt overfor virksomheten. Sivilombudsmannen uttaler at det generelt skal mye til før lojalitetshensynet utgjør en skranke for ytringsfriheten. I st.meld.nr.26 (2003-2004) uttaler Justisdepartementet at utgangspunktet bør være at det kun er ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan anses som illojale ytringer fra arbeidstakers side. Sivilombudsmannen har i flere tidligere uttalelser lagt til grunn at det i utgangspunktet må foreligge en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser før arbeidsgiver kan reagere på en ansatt sine ytringer.
Det følger av de Etiske retningslinjene for statstjenesten del 2 om lojalitet, at lojalitetsplikten innebærer at arbeidstaker må opptre i samsvar med virksomhetens interesser, og herunder ikke uberettiget kan omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte. Sivilombudsmannen uttaler at retningslinjene her går for langt i å begrense den ansattes ytringsfrihet. Det vises til at det er ytringer som kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte som er illojale. Dette innebærer ikke en plikt for offentlige ansatte til å ytre seg i samsvar med virksomhetens interesser. Sivilombudsmannen uttaler også blant annet at det bør komme tydeligere frem at den ansattes ytringsfrihet er hovedregelen, og at begrensninger i ytringsfrihet hjemlet i lojalitetsplikten er unntaket.
