Utdanningsforbundet vant frem i sak om tilsetting i Borgarting lagmannsrett
Et medlem av Utdanningsforbundet med allmennlærerutdanning søkte flere lærerjobber i hjemkommunen over flere år. Hun ble verken innkalt til intervju eller tilbudt stilling. I forbindelse med to av tilsettingsrundene kom det frem at kommunen hadde ansatt flere ufaglærte i midlertidige stillinger foran henne.
Utdanningsforbundet brakte saken inn for retten sammen med medlemmet og krevde at tilsettingsvedtakene ble kjent ugyldige som følge av feil i lovanvendelsen.
Forståelsen av opplæringslova § 10-1
Stridens kjerne var forståelsen av opplæringslova § 10-1:
«Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag.»
Kjernen i påstanden fra UDF og medlemmet var at den som oppfyller de forskriftsfestede kravene for pedagogisk og faglig kompetanse også oppfyller lovens krav om «relevant fagleg og pedagogisk kompetanse» og skal anses som kvalifisert for fast tilsetting i undervisningsstilling.
Utdanningsforbundet anførte på det grunnlag at kommunen ikke hadde anledning til å ansette ufaglærte i midlertidige stillinger med hjemmel i opplæringslova § 10-6. Adgangen til å ansette ufaglærte i undervisningsstillinger etter denne bestemmelsen forutsetter nemlig at det ikke finne søkere som oppfyller kompetansekravene i § 10-1.
Kommunen fremholdt på sin side at uttrykket «pedagogisk kompetanse» i § 10-1 åpnet for skjønn, slik at de kunne se bort fra en søker som de mente var uskikket for en lærerjobb ved å si at vedkommende ikke oppfyller lovens krav til «relevant pedagogisk kompetanse». Kommunen mente altså at de som tilsettingsmyndighet hadde anledning til å innfortolke en form for skikkethetsvurdering i § 10-1. På den måten kunne de forholde seg som om de ikke hadde søkere som oppfylte kompetansekravet i § 10-1, og således ansette ufaglærte søkere i midlertidige stillinger etter opplæringslova § 10-6.
Rettens konklusjoner
Kommunen vant frem i tingretten, men Utdanningsforbundet og medlemmet anket saken inn for lagmannsretten som kom frem til motsatt resultat.
Lagmannsretten fant at kompetansekravet i § 10-1 må forstås slik at man oppfyller kravet til «relevant faglig og pedagogisk kompetanse» dersom man oppfyller de kravene som er fastsatt for tilsetting i forskriften til opplæringslova kapittel 14.
Lagmannsretten påpeker at lovgiver gjentatte ganger har understreket betydningen av formelt kvalifisert personell i skolen og også viktigheten av nasjonal styring med kompetansekravene. Tilsettingsmyndigheten står altså ikke fritt med hensyn til å fastslå hvorvidt en søker oppfyller lovens kompetansekrav for tilsetting i undervisningsstilling.
Løsningen dersom det er formelt kvalifiserte søkere til en undervisningsstilling, men som tilsettingsmyndigheten basert på saklige kriterier ikke ønsker å tilsette, er at stillingen må lyses ut på nytt med sikte på å bedre søkergrunnlaget. Det var ikke gjort i denne saken. Fra Utdanningsforbundets side ble det vist til at kommuner har mange tilgjengelige virkemidler for å øke søkergrunnlaget til lærerstillinger, det være seg høyere lønn, etterutdanningstilbud, bistand med hjelp til bolig og barnehageplass med mer.
Videre ble det også presisert av lagmannsretten at kvalifikasjonsprinsippet i opplæringslova § 10-5 klart ikke åpner opp for en konkurransesituasjon mellom formelt kvalifiserte søkere og ukvalifiserte søkere. Det er først i situasjonen hvor flere formelt kvalifiserte søkere konkurrerer om samme stilling at utvelgelsen skal skje etter de prinsippene som er fastsatt i opplæringslova § 10-5 hvor også personlig egnethet er et relevant kriterium.
Dommen ligger tilgjengelig på lovdata.no. Det skal understrekes at den i skrivende stund ikke er rettskraftig, slik at det per nå er ukjent om avgjørelsen vil bli anket inn for Høyesterett.
NB Denne dommen ble anket inn for Høyesterett som kom til en annen konklusjon
