Ved ansettelser i det offentlige står ikke arbeidsgiver helt fritt i sin vurdering av hvem som skal velges til en stilling. I det følgende vil jeg se på hvilke rettigheter du har som arbeidssøker og hvilke krav som stilles til det offentlige. Jeg behandler ikke hvilke rettigheter man har dersom man opplever seg diskriminert i en tilsettingsprosess.
Kvalifikasjonsprinsippet
Det offentlige er forpliktet til å følge kvalifikasjonsprinsippet ved tilsettinger, som går ut på at den som er best kvalifisert for stillingen skal velges. Det skal først og fremst sikre at tilsettingen skjer på grunnlag av saklige kriterier. Formålet er at offentlige
stillinger blir besatt av best mulig kvalifiserte personer. Valget mellom søkere må gjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering av hvem fremstår som best kvalifisert ut fra stillingens art og arbeidsområde. Det skal herunder tas utgangspunkt i kravene til
faglige og personlige kvalifikasjoner og skal tas med i utlysningen. Avhengig av stillingens art kan valget mellom søkere være nærmere regulert i lov eller forskrift. For lærere del er dette regulert i opplæringslovens kap. 10.
Enkeltvedtak
Avgjørelser om tilsettinger er enkeltvedtak da disse beror på rettigheter og plikter for bestemt person, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav a jf. b. Ansettelser i det offentlige må kunne begrunnes saklig i henhold til kvalifikasjonsprinsippet. Forvaltningsloven § 3 unntar kravet til samtidig og skriftlig begrunnelse, men tilsettingene må likevel kunne begrunnes saklig. Det er ikke klagerett etter forvaltningslovens bestemmelser, men vedtak kan selvsagt påklages likevel og uansett prøves av både sivilombudsmannen og rettsapparatet. De øvrige reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelder, som blant annet stiller krav til saksutredningen og underretning om vedtaket. Det er et grunnleggende ulovfestet krav til all offentlig forvaltning at avgjørelser
skal være saklig begrunnet og at saksbehandlingen skal være forsvarlig.
Tilsettingsprosessen
Det uttales i en sak fra Sivilombudsmannen (årsmelding 2008 side 96) at for å ivareta dette kravet må det være mulig å kontrollere i ettertid at tilsettingsprosessen har vært forsvarlig. Sivilombudsmannen uttaler at hovedpunktene i tilsettingsprosessen bør nedtegnes skriftlig, og at tilsettingsorganet må innrette sin virksomhet slik at det er mulig å føre kontroll med forvaltningens avgjørelser. Det er noen begrensninger i hva arbeidssøker kan få innsyn i av dokumenter fra søkeprosessen, jf. forskrift til forvaltningsloven kapittel 5. Søkeren har rett til å gjøre seg kjent med faktiske opplysninger og opplysninger om de andre søkerne, herunder samtlige søkeres navn, alder og fullstendige opplysninger om utdanning og praksis.
Videre har arbeidssøker krav på å bli gjort kjent med hvem som har blitt innstilt til jobben. Dersom det er avholdt intervju har søkeren krav på referat om hva ble sagt, hvis dette er laget. Dersom man opplever seg forbigått i en offentlig tilsettingsprosess kan man henvende seg til tilsettingsmyndigheten og be om en begrunnelse for avslaget. Som grunnlag for dette kan man vise til behovet for å etterprøve om kvalifikasjonsprinsippet er fulgt.
Bringe saken inn for Sivilombudsmannen
Det er mulig å bringe saken inn for Sivilombudsmannen, som kan gi kritikk og eventuelt konstatere at avgjørelsen eller prosessen har vært urettmessig. Sivilombudsmannen kan også stille krav om at arbeidsgiver setter i verk tiltak for å
bedre sine rutiner for fremtiden.
Sivilombudsmannen kan imidlertid ikke bestemme at vedtaket er ugyldig eller tilkjenne erstatning.
Det er viktig å presisere at selv om saksbehandlingen har vært kritikkverdig, eller det foreligger brudd på kvalifikasjonsprinsippet, fører det sjeldent til at man får den aktuelle stillingen. Dersom en annen er lovlig tilsatt og har tiltrådt i stillingen har vedkommende et stillingsvern. Ved å påklage en tilsetting dersom man opplever seg forbigått vil man imidlertid kunne bidra til mer forsvarlige prosesser i fremtiden.
