Retten til utdanningspermisjon

Utdanningspermisjon

Mange har kanskje brukt ferien til å reflektere over egen arbeidssituasjon og hentet inspirasjon til faglig påfyll. Hvilke muligheter har man så som arbeidstaker til å få tatt mer utdanning uten å måtte si fra seg jobben?

Arbeidsmiljøloven § 12-11 inneholder bestemmelser om utdanningspermisjon, altså rett til fri uten lønn for å ta utdanning. Dette er bestemmelser som gjelder alle arbeidstakere, uavhengig av sektor. I tillegg vil det i mange tilfeller være gitt bedre rettigheter i tariffavtaler, eksempelvis vil tariffavtalene kunne inneholde bestemmelser om rett til økonomisk støtte på nærmere vilkår.

Arbeidsmiljøloven gir den som har vært i arbeidslivet i minst 3 år og som har vært ansatt hos arbeidsgiveren i de siste to år, rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæring må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Det er ikke et vilkår for utdanningspermisjon at utdanningen er relevant for den jobben man har i dag. Formålet med bestemmelsen om rett til utdanningspermisjon er å møte behovet for økt kompetanse og omstilling i arbeidslivet generelt. Man kan altså utdanne seg til et helt annet yrke enn det man har i dag.

Den som ønsker å benytte retten til permisjon må gi arbeidsgiver skriftlig varsel om dette. Her må man gi opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Gjelder det utdanning utover grunnskole- eller videregående opplæringsnivå må også yrkesrelevans begrunnes.

Utgangspunktet er altså at en arbeidstaker som oppfyller disse vilkårene har rett til utdanningspermisjon på det tidspunktet vedkommende ønsker. Det er imidlertid gitt en åpning i loven for at arbeidsgiver kan avslå kravet derom permisjonen er ”til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer.”

Kan arbeidsgiver avslå søknaden?

Hvorvidt arbeidsgiver kan avslå krav om permisjon vil basere seg på en skjønnsmessig vurdering hvor flere elementer er relevante. Forarbeidene til loven angir at det skal gjøres en konkret, helhetlig avveining av partenes interesser, hvor arbeidstakers stilling, virksomhetens størrelse, permisjonens varighet, konsekvensen av permisjonen sett opp mot annet fravær i virksomheten.

Dersom arbeidsgiver motsetter seg den ansattes krav om permisjon med bakgrunn i det ovennevnte, skal arbeidsgiver snarest mulig og senest innen seks måneder, gi arbeidstaker skriftlig underretning om dette. Dersom angitt permisjonstid er kortere enn seks måneder skal slik melding gis innen tre måneder, og innen to måneder dersom permisjonstiden er kortere enn en måned. Frem til svar gis skal arbeidsgiver på forespørsel orientere arbeidstaker om hva som gjøres for å forsøke å legge til rette for permisjonen.

Tvisteløsningsnemnda

For det tilfellet at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om avvikling av utdanningspermisjon kan tvisten bringes inn for tvisteløsningsnemnda for avgjørelse. For at nemnda skal ta saken til behandling må den bringes inn senest fire uker etter avslag fra arbeidsgiver.

Går man med tanker om å ta utdanningspermisjon er det en fordel å planlegge og varsle om dette i god tid. På denne måten er det større sannsynlighet for at man finner en omforent løsning med arbeidsgiver. For det tilfellet at det oppstår en tvist som man ønsker å få behandlet av tvisteløsningsnemnda må man dessuten ta høyde for en saksbehandlingstid på opp mot 6 måneder.

Av adv. Ellen Gooderham