Lojalitetsplikten man som ansatt har overfor arbeidsgiver er et tilbakevendende tema. I denne type saker henviser kommuner gjerne til sine interne mediereglement.
Vurderinger fra Sivilombudsmannen
I forbindelse med en konkret sak besluttet Sivilombudsmannen å undersøke hvordan bestemmelser i en kommunes reglement som gjaldt ansattes rett til å ytre seg offentlig, forholdt seg til gjeldende grenser for den grunnlovfestede ytringsfriheten. Uttalelsen kan leses i sin helhet på Sivilombudsmannens hjemmeside, sak 2014/91.
Et av punktene som ble vurdert lød som følger:
«Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp. Alle ansatte i X kommune har som privatpersoner rett til å ytre seg overfor media i den offentlige samfunnsdebatten. Ansatte har imidlertid plikt til å presisere at de uttaler seg som privatpersoner, men kun om det er nærliggende at misforståelser om dette ellers kunne oppstå».
Sivilombudsmannen reagerte her på at bruken av begrepet «privatpersoner» kunne lede ansatte til å tro at ytringsfriheten ikke omfatter ytringer fremsatt som fagperson, eller der ansettelsesforholdet fremgår. Gjeldende rett er at offentlig ansatte har et vidt spillerom for offentlig å gi uttrykk for sine meninger, også om forhold på egen arbeidsplass og eget fagområde. På bakgrunn av dette anmodet Sivilombudsmannen kommunen om å vurdere bruken av begrepet «privatpersoner» i reglementet.
Sivilombudsmannen presiserer at det heller ikke kan oppstilles et absolutt krav om at den ansatte uttrykkelig må opplyse om at fremsatte ytringer står for egen regning. Det avgjørende i så måte er om det er fare for identifikasjon mellom arbeidstaker og arbeidsgiver dersom den ansatte ikke presiserer dette.
Neste punkt som ble vurdert lød som følger:
«Kritikk som gjelder eget fagområde og egen arbeidsplass skal søkes løst tjenestevei….»
Ved vurderingen av om ytringer fremsatt av en ansatt eksempelvis i media bryter med lojalitetsplikten, vil det være relevant å se hen til om arbeidstaker har forsøkt å løse saken internt først. Sivilombudsmannen er imidlertid tydelig på at et absolutt krav om dette er uforenelig med Grunnloven § 100. Sivilombudsmannen fant dermed at det aktuelle punktet gir uttrykk for en for streng begrensning i den ansattes ytringsfrihet.
Et siste punkt fra det aktuelle reglementet som skal trekkes frem her, gjelder punktet om bruk av sosiale medier:
«Ansatte bør ikke bruke sosiale medier i arbeidstiden foruten når det er nødvendig for å utføre tjenstlige oppgaver. Ytringer som kan knyttes til arbeidsforholdet i X kommune, og som er egnet til å svekke kommunens omdømme, skal ikke forekomme».
Det er selvsagt uproblematisk at arbeidsgiver legger begrensninger på ansattes private bruk av sosiale medier i arbeidstiden. Det problematiske med det aktuelle punktet er at kommunen synes å nedlegge et generelt forbud mot at ansatte ytrer seg på en bestemt måte i sosiale medier.
Grensene for ytringsfrihet
Til dette påpeker Sivilombudsmannen at grensene for ytringsfriheten er de samme uavhengig av kanal – enten det er i sosiale medier, i avisen eller på TV. Så fremt en ytring ikke er undergitt lovbestemt taushetsplikt, og den gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger så må det foreligge en åpenbar fare for at ytringen kan skade arbeidsgivers saklige og legitime interesser før den vil være urettmessig. Det er altså ikke forenelig med Grunnloven å legge særskilte begrensninger for ytringer i sosiale medier.
Vi har foretatt en tilfeldig gjennomgang av mediereglement og pressereglement i et utvalg kommuner. Gjennomgangen viser etter vår mening at flere av reglementene er moden for revisjon. Det er særlig grunn til å være oppmerksomme på reglement utformet før Grunnlovsendringen i 2004 som var ment å innebære en styrking av ansattes ytringsfrihet.
