Opplæringsloven § 10-2 trådte i kraft 1. januar 2014 og innførte krav om at undervisningspersonale skal ha relevant kompetanse i de fag de skal undervise i. Formålet med å fastsette konkrete kompetansekrav for å undervise er å sikre elevene undervisning av høyere pedagogisk og faglig kvalitet. Kravet til undervisningskompetanse kom inn som et tillegg til det allerede gjeldende kompetansekravet som gjelder for fast tilsetting i undervisningsstilling.
Endringen innebærer blant annet at en som ønsker å jobbe som lærer og undervise i matematikk og norsk på ungdomstrinnet både må oppfylle de mer generelle utdanningskravene for å bli tilsatt i undervisningsstilling på ungdomstrinnet og i tillegg oppfylle kravet om relevant fagkompetanse i henholdsvis norsk og matematikk.
Før innføringen av disse sentralt fastsatte kravene til undervisningskompetanse var det opp til skoleeier ved rektor å avgjøre hvem som kunne gi forsvarlig undervisning i de ulike fagene. En som var ansatt for å undervise i matematikk kunne altså også lovlig undervise i andre fag.
Kravene til kompetanse i undervisningsfag
Kravene til kompetanse i undervisningsfagene er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. Her er det detaljerte regler om det antall studiepoeng den ansatte må ha for å være kvalifisert til å undervise i nærmere bestemte fag for ulike årstrinn i grunnskolen og i den videregående skole. Eksempelvis er det nå krav om at en som skal undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk på barnetrinnet må ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag. På ungdomsskoletrinnet er det krav om 60 studiepoeng i disse fagene for å kunne undervise.
Kravene til undervisningskompetanse er ikke absolutte, og det er gjort en rekke praktiske unntak fra kravet i nærmere gitte situasjoner.
For det første er regelverket innrettet slik at kravene om undervisningskompetanse gjelder for de som ferdigstiller utdanningen sin som lærere etter 1. januar 2014. Den nye grunnskolelærerutdanningen er for øvrig innrettet mot de nye kravene. Dette innebærer at lærere som allerede jobber i skolen eller andre som var kvalifisert for fast tilsetting i undervisningsstilling før 1. januar 2014, fortsatt kan undervise i fag selv om de skulle mangle formell kompetanse for dette. Det er også gjort unntak fra krav om undervisningskompetanse for de få som fullfører tidligere allmennlærerutdanning etter 1. januar 2014.
Unntak fra kravet til kompetanse
I tillegg oppstilles følgende unntak fra kravet:
– De som er midlertidig tilsatt etter opplæringsloven § 10-6 (de som mangler formell kompetanse for tilsetting) eller etter arbeidsmiljøloven (typisk vikarer).
– De som er tilsatt på vilkår av at de fullfører utdanning etter opplæringsloven § 10-6a.
– Skoleeier kan, dersom nødvendig, fravike kravet dersom skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget, men da slik at det må foretas en fornyet vurdering hvert år.
– Ved skoler med årstrinn 8-10 klasse med færre enn 60 elever og færre enn 5 lærerårsverk kan kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag fravikes om nødvendig for disse årstrinnene.
– Morsmålslærere som kun underviser morsmål.
Selv om det gjelder en rekke unntak må rektor nå som før, avgjøre hvem som kan gi forsvarlig undervisning når tilsetting først har funnet sted.
Det er viktig å merke seg at innføringen av krav om undervisningskompetanse ikke innebærer en endring i kompetansekravene for fast tilsetting i undervisningsstilling. Kravet om kompetanse i undervisningsfaget vil bare regulere forholdet etter tilsetting.
Det følger av forarbeidene til loven at dersom en søker oppfyller minimumskravene for tilsetting gitt i medhold av opplæringslova § 10-1, men ikke oppfyller kravet om relevant undervisningskompetanse i alle fag som vedkommende etter planen skal undervise i, skal søkeren likevel tilsettes i ordinær, fast stilling som lærer. Det er altså ikke anledning til å tilsette i midlertidig stilling etter opplæringsloven § 10-6 så lenge vedkommende oppfyller minimumskravene for tilsetting gitt i lov og forskrift. De nye reglene er imidlertid til hinder for at den som ansettes i en slik situasjon kan undervise i de fag som vedkommende mangler tilstrekkelig fagkompetanse i.
