I år er første året hvor det er gitt en generell adgang i opplæringslova til å ansette søkere i lærerstillinger på vilkår av at påbegynt utdanning fullføres, jfr. opplæringslova § 10-6a – såkalt tilsetting på vilkår.
Før lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2014 åpnet forskriften til opplæringslova kun for denne tilsettingsformen i stillinger innenfor yrkesfag og morsmålsundervisning. I realiteten hadde det enkelte steder likevel bredt om seg en praksis med at skoleeier tilsatte søkere på vilkår også i andre undervisningsstillinger.
Bakgrunnen for lovendringen
Bakgrunnen for lovendringen er at det enkelte steder kan være vanskelig å fylle ledige undervisningsstillinger med fullt ut kvalifisert personale. Det vil nå være mulig å tilsette søkere på vilkår i stedet for en ren midlertidig tilsetting etter opplæringslova § 10-6, slik systemet var før. Dette er en klar fordel for den som ansettes og fullfører det påbegynte utdanningsløpet innenfor det avtalte tidsrom, fordi man da automatisk går over i en fast tilsetting. Etter tidligere system skulle den ansatte som ikke oppfylte kompetansekravene for fast tilsetting kun ha en midlertidig kontrakt med utløpsdato 31. juli uten garanti for et videre tilsettingsforhold. For skoleeier er det en klar fordel at man gjennom tilsetting på vilkår i større grad kan sikre seg tilgang til fullt ut kvalifisert personale.
Forutsetningen for å tilsette på vilkår etter opplæringslova § 10-6a
I forbindelse med tilsettingsprosesser i forkant av nytt skoleår får vi alltid en rekke henvendelser som omhandler forbigåelser ved tilsetting. Hvordan er så situasjonen nå hvis det er to søkere til en undervisningsstilling – hvorav en oppfyller de formelle kravene for fast tilsetting i undervisningsstilling, mens en mangler noen studiepoeng? Kan arbeidsgiver velge å tilsette vedkommende som mangler studiepoeng på vilkår foran en som oppfyller alle de formelle kompetansekravene?
Svaret på det er nei.
Den helt klare forutsetningen for å tilsette på vilkår etter opplæringslova § 10-6a er at det ikke har meldt seg søkere som oppfyller de formelle kompetansekravene for fast tilsetting i lov og forskrift. Dette går klart frem av lovens forarbeider, Prop. 84 L (2011-2012).
Arbeidsgiver står altså ikke fritt til å velge mellom disse to søkerne, selv om arbeidsgiver av ulike årsaker skulle være av den oppfatning at vedkommende som mangler deler av den formelle kompetansen er bedre egnet til å ivareta det aktuelle undervisningsbehovet. Dette er etter samme system som for «rene» midlertidige tilsettinger etter opplæringslova § 10-6. Det innebærer igjen at vurdering av eksempelvis personlig egnethet for stillingen ikke er relevant som grunnlag for å velge en søker uten fullført utdanning fremfor en søker som oppfyller de formelle kompetansekravene. Til støtte for dette vises det til en uttalelse fra Sivilombudsmannen (SAK 2013/1536) som gjaldt tilsetting på vilkår etter gammel ordning.
Som nevnt vil stillingen gå over til en fast tilsetting dersom den ansatte oppfyller sin del av avtalen, nemlig ved å fullføre det påbegynte utdanningsløpet innen et gitt tidsrom. For det tilfellet at vilkårene ikke oppfylles, viser opplæringslova til arbeidsmiljølovens bestemmelser om avslutning av arbeidsforhold ved midlertidig tilsetting. Utgangspunktet er at arbeidsforholdet opphører umiddelbart ved utløpet av kontraktstiden. Dersom ansettelsesforholdet har vart i mer enn et år stilles det imidlertid krav om at arbeidsgiver gir den ansatte varsel om tidspunkt for fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet. Arbeidsgiver kan ikke kreve fratreden før slikt varsel er gitt, selv om det innebærer at kontraktstiden reelt sett forlenges.
Det er viktig å merke seg at den som er tilsatt på vilkår ikke vil kunne opparbeide seg fast ansettelse selv om tilsettingen har vart utover 4 år, slik tilfellet er ved andre former for midlertidig tilsettinger etter arbeidsmiljøloven, se Prop. 84 L (2011-2012) s. 59.
