En ordre foreligger når arbeidsgiver på en klar og tydelig måte pålegger arbeidstakeren å utføre en handling. Arbeidsgiver må ha et rettslig grunnlag for å gi pålegget. Et slikt grunnlag må kunne hjemles innenfor arbeidsgivers styringsrett. Dersom arbeidstakeren unnlater å følge arbeidsgivers gyldige pålegg, vil dette kunne innebære et brudd på lojalitetsplikten som kan gi grunnlag for avskjed eller oppsigelse. Eksempler kan være å nekte overtidsarbeid, unnlate å delta på opplæring av nytt datasystem eller unnlate å gjennomføre inspeksjon i skolegården m.m. Når spørsmålet om ordrenekt kommer på spissen har dette ofte sammenheng med at arbeidstakeren mener at arbeidsgiver ikke har rett til å kreve at ordren skal følges. Uttrykket «ordrenekt» brukes heretter i kommentaren der arbeidstakeren nekter å utføre en rettmessig ordre.
Det vil føre for langt å gå utdypende inn på hvilke ordrer som er rettmessige eller ei, men det kan kort nevnes at arbeidsoppgaver som følger av arbeidsavtalen må arbeidstakeren utføre. Dette gjelder også oppgaver som eventuelt følger av kollektiv arbeidsrett. Dersom arbeidsavtalen ikke klart angir hvilke arbeidsoppgaver arbeidstaker skal utføre, kan arbeidstaker likevel være forpliktet til å utføre arbeidsoppgaver av lignende art som de han vanligvis utfører. Arbeidsgivers rett til å kreve at ordrer skal følges, begrenses av arbeidsrettslige saklighetskrav. Videre vil arbeidstaker ha rett til ikke å utføre arbeid som medføre fare for liv og helse. Arbeidsgivers ordre er heller ikke rettmessig dersom de er lovstridige eller i strid med alminnelige anerkjente moralske normer. På den annen side; dersom noe ekstraordinært skjer, vil arbeidsgiver kunne ha rett til å pålegge arbeidstakerne andre arbeidsoppgaver enn de som følger av arbeidsavtalen. At tilfellet er ekstraordinært innebærer at det må være uventet og upåregnelig.
Ordrenekt
Dersom arbeidstaker nekter å etterkomme en rettmessig ordre om hvilke arbeidsoppgaver han skal utføre, eller hvordan disse skal utføres, vil dette normalt anses som et grovt pliktbrudd som gir grunnlag for avskjed. Utgangspunktet i norsk rett synes å være at en arbeidstaker kan avskjediges dersom han uten rimelig grunn nekter eller med forsett unnlater å rette seg etter ordrer fra overordnede. Jeg legger ved ingressen fra to høyesterettsdommer som viser hvilken avveining som foretas.
Rt. 1971:310 – En kommunearbeider ble avskjediget fra sin stilling, fordi han nektet å utføre et arbeidsoppdrag på det anviste sted. Det gjaldt påsetting av lemmer på en lastebil i det verksted tilhørende kommunen hvor bilens motor samtidig skulle repareres. Han reiste sak mot kommunen, men fikk ikke medhold. Høyesterett antok at det forelå en klar ordrenektelse som hjemlet avskjed, sml. Rt. 1965, side 1075. Arbeiderens påberopelse av sykdom m.m. førte ikke frem. Kommunen hadde begått alvorlige feil ved behandlingen av saken, men disse kunne ikke antas å ha hatt betydning for avskjedsvedtaket. Arbeiderens påstand om urimelighet, vilkårlighet og forskjellsbehandling var åpenbart uholdbar. Da avskjedsvedtaket var gyldig og lovlig, ble det ingen plass for en subsidiær vurdering etter arbeidervernlovens § 43.
Rt. 1988:1188 – De baransatte ved Sara Hotel ble gitt avskjed fordi de nektet opplæring i et nytt kassaregistersystem. Det var omtvistet om det var inngått avtale med de baransattes forbund om at opplæringen skulle utstå, og om hotellet hadde overholdt sin informasjons- og drøftelsesplikt. Høyesterett tok ikke standpunkt til om det forelå noen avtale om utsettelse, men fant at det slik situasjonen var, ikke forelå noe grovt pliktbrudd fra de baransattes side, jfr. arbeidsmiljøloven av 4.2.1977, nr. 4 § 66 nr. 1. Avskjedene ble kjent ugyldige og hver av de baransatte ble tilkjent kr. 100.000,- i erstatning.
Dersom en arbeidstaker vurderer å nekte å følge ordrer, bør han/henne i slike situasjoner, ta kontakt med sine tillitsvalgte for å få et kvalifisert råd.
Thea J. Raugland arbeider hovedsakelig med kontraktsrett og tilhørende rettsområder.
Raugland har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet verdipapirhandellovens definisjon av samarbeidende parter.
Raugland tar fortiden en forskerutdanning (Ph.D.) ved Aarhus Universitet der hun skriver om digitalisering av den offentlige forvaltning og behandling av personopplysninger. Tidligere har hun arbeidet som advokatfullmektig hos Advokatfirmaet CLP DA der hun hovedsakelig arbeidet med transaksjoner, selskapsrett og prosess.
