Når en tillitsvalgt varsler på vegne av medlemmer, skal de kunne gjøre det i visshet om at de ikke blir angrepet av arbeidsgiver. De har dermed samme rett på beskyttelse som om medlemmet hadde varslet selv.
Å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen kan være en stor påkjenning for arbeidstaker og er derfor en lovregulert rettighet. En arbeidstaker har etter loven rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten hun eller han jobber i. Med kritikkverdige forhold menes brudd på lovregler, retningslinjer eller etiske standarder. Dersom arbeidstakeren benytter seg av varslingsretten, har hun eller han et lovfestet vern mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver er dermed forhindret fra enhver ugunstig behandling av den arbeidstakeren som kan ses som en følge av og en reaksjon på varslingen.
Loven sier imidlertid ingenting om varslingsretten og vernet mot gjengjeldelse for tillitsvalgte som varsler på vegne av en arbeidstaker.
Varslingssak – Utdanningsforbundet – Åsnes kommune
Sivilombudsmannen har imidlertid nylig uttalt seg om emnet i en sak hvor en tillitsvalgt i Utdanningsforbundet varslet på vegne av et medlem (SOMB sak 2011/2414).
Varslingssaken startet i 2010 da hovedtillitsvalgte fra Utdanningsforbundet, Fagforbundet, og NITO sendte et varslingsnotat til Åsnes kommune. I notatet ble det rettet kritikk mot ordføreren, som ble beskyldt for trakassering av ansatte. Flere ansatte i kommunen følte seg mobbet, trakassert og mistrodd i sine stillinger.
Varslingsnotatet ble sendt på vegne av flere av fagforeningenes medlemmer etter deres ønske. Medlemmenes navn ble ikke oppgitt, men de tillitsvalgte gav kommunen utfyllende opplysninger om den situasjonen det ble varslet om, og noen enkelthendelser.
Ordføreren i Åsnes kommune innkalte til en pressekonferanse hvor han delte ut saksdokumentene, deriblant varslingsnotatet og de utfyllende opplysningene om kritikkverdige forhold. Navnet til arbeidstakerne som mente seg uretteferdig behandlet var anonymisert men mulig å gjenkjenne ut fra saksdokumentene, og de tillitsvalgtes identitet ble kjent. Saken resulterte i store oppslag i lokalavisene over lengre tid.
På bakgrunn av ordførerens fremgangsmåte i saken sendte Utdanningsforbundet, Fagforbundet og NITO inn klage til Sivilombudsmannen. I klagen fremkom det at de som stod bak varslingen var utsatt for urett fra kommunens side.
Åsnes kommune mente at de tillitsvalgte ikke var å anse som varslere og dermed ikke hadde behov for fortrolighet om deres identitet. Sivilombudsmannen kom imidlertid til motsatt resultat. Han uttalte at den eller de som fremsetter et varsel om kritikkverdige forhold skal betraktes som varsler i saken, uavhengig av hvem eller hva forholdet gjelder. De tillitsvalgte hadde dermed et krav på at deres identitet ble behandlet med fortrolighet og ikke ble gjort tilgjengelig uten deres samtykke.
Dette kravet ble ikke tatt hensyn til av Åsnes kommune da de tillitsvalgtes identitet ble gjort kjent i pressekonferansen til ordføreren. Kommunen mente at i den konkrete saken var det nødvendig å ta hensyn til interessene til ordføreren som var beskyldt for kritikkverdige og alvorlige forhold.
Også her kom Sivilombudsmannen til motsatt resultat. Han uttalte at kommunens retningslinjer for varsling ikke la opp til en behovsvurdering av offentliggjøring av varslernes identitet og at det var vanskelig å se at beskyttelsesverdige interesser til den det ble varslet om tilsa en offentliggjøring av varslernes identitet.
Sivilombudsmannens uttalelse er betydningsfull idet den uttrykkelig fastslår tillitsvalgtes vern i varslingssaker. Et varslervern for tillitsvalgte øker beskyttelsen av de tillitsvalgtes rolle og arbeidet de gjør for å stå opp for sine medlemmers sak.
