Det er ikke greit at lærere mobbes. Lærere har like stor rett til privatlivets fred som andre yrkesaktive. Vi har mange eksempler på at lærere blir utsatt for ytringer fra bl.a. elever og foreldre som er usaklige, sjikanerende, løgnaktige og direkte skadelige for deres omdømme. I den senere tid har det vært særskilt oppmerksomhet knyttet til slike ytringer på internett. Problemet kalles for netthets. Netthets fremkommer gjerne på sosiale medier som for eksempel facebook, blogger og twitter. Eksempel på netthets finnes etter vårt skjønn bl.a. på nettstedet ”MinLærer.no”. Tidligere fant man også eksempel på netthets av lærere på facebook-gruppa ”Norges latterligste anmerkninger”. Er lærere rettsløs i forhold til netthets?
Blant annet som følge av en nylig avsagt kjennelse fra Oslo Byfogdembete, har netthetsproblematikken fått særskilt oppmerksomhet i media. Her ble en blogger, Burmeister, dømt til å fjerne innholdet i sin blogg. Oslo Byfogdembete fant det bevist at bloggen inneholdt personsensitive opplysninger i forhold til artistene Nystrøm og Aaberge, som åpenbart krenket privatlivets fred.
Nettstedet ”Minlærer.no” har som sin oppgave å sette karakterer på lærerne. I følge nettstedets opphavsmann, er nettstedet opprettet som en protest mot manglende lærerevalueringer. Det er elever i den videregående skolen som har etablert og drifter nettstedet. Den evaluering som skjer gjennom nettstedet er anonym og skal visstnok være gitt av elevene. Utdanningsforbundet har forespurt Datatilsynet om lovligheten av nettstedet. Datatilsynet har ennå ikke svart på henvendelsen.
På facebook-gruppa ”Norges latterligste anmerkninger” ble lærere hengt ut av elever. Da saken ble omtalt i media ble gruppa umiddelbart tatt ut av nettsamfunnet.
Ytringsfrihet
Sett i en juridisk kontekst foreligger det her en avveining mellom enkeltpersoners rett til å ytre seg versus lærerens krav på personvern. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og den er Grunnlovsfestet i § 100. Imidlertid verner ikke ytringsfriheten mot utsagn som er av personlig art og i stor grad er gitt for å skade en persons omdømme, renommé og lignende. Alle mennesker har rett til et privatliv uavhengig av kjønn, alder, yrke eller samfunnsposisjon. Dette vernet er Grunnlovsfestet i bl.a. § 110 bokstav c, og følger også av artikkel 8 i den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon.
Utsagn som gjøres gjeldende på internett kan straffeforfølges i henhold til for eksempel reglene om ærekrenkelse og privatlivets fred. De relevante straffebudene fremkommer bl.a. i straffelovens §§ 246, 247 og 390. Utsagnene kan kreves mortifisert i henhold til straffeloven § 253. I enkelte tilfeller kan skadelidte motta en erstatning. Det vises for eksempel til skadeerstatningsloven § 3-6 (erstatning for ærekrenking og krenking av privatlivets fred).
Hva lærere kan gjøre dersom de blir utsatt for netthets:
Ta først kontakt med din arbeidsgiver. Arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta sin arbeidstaker. I grove tilfeller må politiet kobles inn. Den som er utsatt for netthets må også vurdere å melde fra til Datatilsynet. Dette for å få dem til å vurdere om opplysningene er i strid med personopplysningsloven.
Læreren bør også vurdere å søke hjelp på den nettbaserte tjenesten ”slettmeg.no”. Dette er en råd og veiledningstjeneste for deg som føler seg krenket på nettet. Tjenesten har ikke mandat til å foreta sletting eller kreve at noe skal slettes fra nettet. Tjenesten kan derimot hjelpe deg å komme i kontakt med enten de som har lagt ut opplysningene, eller de som drifter/eier nettstedet hvor opplysningene ligger. De kan også bistå med teknisk hjelp og gi råd om hvordan en best bør gå frem for å få fjernet opplysningene. I ytterste konsekvens kan man få stoppet en blogger eller andre nettsteder rettslig dersom tilfellet er grovt nok. Dette kan skje via midlertidig forføyning og søksmål.
Thea J. Raugland arbeider hovedsakelig med kontraktsrett og tilhørende rettsområder.
Raugland har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave omhandlet verdipapirhandellovens definisjon av samarbeidende parter.
Raugland tar fortiden en forskerutdanning (Ph.D.) ved Aarhus Universitet der hun skriver om digitalisering av den offentlige forvaltning og behandling av personopplysninger. Tidligere har hun arbeidet som advokatfullmektig hos Advokatfirmaet CLP DA der hun hovedsakelig arbeidet med transaksjoner, selskapsrett og prosess.
