Flere av Utdanningsforbundets medlemmer opplever forskjellige situasjoner hvor det blir spørsmål om lovligheten av lydopptak, gjerne på mobiltelefonen. Problemstillingen kan reise seg både i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og i forholdet mellom foreldre eller elever og lærer. Mange lurer på om lydopptak av samtaler i ulike sammenhenger er tillatt, om det kreves samtykke fra de som er involvert i samtalen, og hva disse opptakene eventuelt kan brukes til.

Spørsmålet om enkeltpersoners adgang til å ta opp samtaler med andre reguleres av straffeloven og personopplysningsloven.

Det følger av personopplysningsloven § 3 bokstav a at loven gjelder for blant annet «behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler». Med personopplysninger menes «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson», jf. § 2 (1). Med «behandling av personopplysninger» menes «enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter», jf. § 2 (2).
Etter disse definisjonene er lydopptak på mobiltelefon i utgangspunktet omfattet av personopplysningsloven.
Vilkårene for å gjøre lydopptak av samtaler følger da av personopplysningsloven § 8. Hovedregelen er at det må foreligge samtykke fra den som personopplysningene er knyttet til. Samtykke kreves ikke for tilfeller som nevnt i § 8 bokstav a-f. Dette er for eksempel opptak for å kunne oppfylle en rettslig forpliktelse, ivareta vitale interesser for den som opplysningene gjelder eller utføre oppgaver av allmenn interesse. Forutsetningen er at opptak anses nødvendig ut fra bestemmelsens nevnte formål.

Det følger imidlertid av personopplysningsloven § 3 andre ledd at «personopplysningsloven gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål.» Dette unntaket fra personopplysningslovens anvendelsesområde innebærer at formålet med lydopptaket vil være avgjørende for om man må forholde seg til de vilkår og begrensninger som fremgår av personopplysningsloven. Dersom formålet med lydopptaket er rent personlig eller privat, kommer ikke loven til anvendelse og lydopptak vil da være tillatt etter personopplysningsloven, også uten samtykke.

Hva som menes med rent personlig eller privat er vanskelig å si generelt og vurderingen må skje konkret i hvert tilfelle. I forarbeidene til personopplysningsloven vises det til at elektroniske hjelpemidler som for eksempel mobiletelefon og PC ofte brukes til ulike personlige eller familiemessige gjøremål og fritidsaktiviteter. Dette kan for eksempel være å skrive brev eller dagbok, sende og motta korrespondanse, føre adresselister eller lignende. Det vil ikke være å anse som et rent personlig eller privat formål dersom lydopptaket eksempelvis legges ut på nettet og blir tilgjengelig for en ubestemt krets av personer.

Det er viktig å understreke at mange vil oppleve det som svært krenkende at samtaler de tar del i blir tatt opp, spesielt dersom de ikke gjøres oppmerksom på dette i forkant av samtalen. Det anbefales derfor at man alltid spør de involverte før en samtale tas opp. Hvis man er i tvil om hvorvidt formålet er rent privat eller personlig bør man be om samtykke før lydopptak gjøres.

Lydopptak kan være straffbart blant annet dersom man ikke selv er tilstede og gjør opptak med skjult utstyr, eller hvis man selv ikke deltar i samtalen som tas opp, jf. straffeloven § 205. Dersom man selv deltar i samtalen er det derimot ikke straffbart eller ulovlig å gjøre lydopptak av denne.
Dersom lydopptak er fremskaffet på lovlig vis, er hovedregelen at dette også kan legges frem som bevis i en eventuell tvist for domstolene.

I forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker bør utgangspunktet være at man skriver referater fra møter som har vært avholdt, og at begge parter får anledning til å skrive ned sin opplevelse av møtet eller hva som ble sagt.

Av adv.flm. Vilde Riiser