Arbeids- og sosialdepartementet har fremmet forslag til nye regler om deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet stilling. Bakgrunnen for forslaget er en dom som ble avsagt av Høyesterett i april 2016, HR-2016-867-A.

Vi har tidligere skrevet om denne dommen og hvordan den har medført en uheldig rettsutvikling for arbeidstakere, særlig ut fra et likestillingsperspektiv.

Etter arbeidsmiljøloven § 14-3 har en deltidsansatt arbeidstaker rett til å få utvidet sin stilling fremfor at arbeidsgiver foretar en nyansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstakeren er kvalifisert, og at den ikke innebærer noen vesentlig ulempe for virksomheten.

Formålet med arbeidsmiljøloven § 14-3 er å redusere ufrivillig deltid. Fortrinnsretten for deltidsansatte er blant annet begrunnet ut fra likestillingshensyn. Fortrinnsretten kan bidra til at flere kvinner som jobber uønsket deltid vil kunne få økt sin stillingsandel og styrke kvinners stilling på arbeidsmarkedet ved å fremme deres muligheter til reell økonomisk selvstendighet.

I HR-2016-867-A konkluderte Høyesterett blant annet med at deltidsansatte ikke kunne kreve å utøve fortrinnsrett til deler av en utlyst stilling, men måtte ta hele den utlyste stillingen dersom vedkommende ønsket å benytte seg av fortrinnsretten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-3.

Før Høyesteretts avgjørelse var det lenge en etablert praksis på at deltidsansatte kunne kreve fortrinnsrett til deler av en stilling, såfremt vedkommende etter en konkret vurdering ble ansett kvalifisert for stillingen og at fortrinnsretten ikke medførte vesentlig ulempe for arbeidsgiver.

Tvisteløsningsnemnda har i sin praksis lagt særlig vekt på at «reststillingen» som arbeidsgiver blir sittende igjen med ved deling av stilling, ofte i seg selv vil kunne innebære en «vesentlig ulempe» for arbeidsgiver. Terskelen for å vinne frem med et krav om fortrinnsrett til deler av en stilling har derfor vært høy.

Høyesteretts avgjørelse medførte en begrensning i deltidsansattes rett til å øke sin stilling fremfor at det blir gjort nyansettelse, sammenlignet med tidligere praksis. Dommen innebærer at deltidsansatte ikke er i posisjon til å kunne kreve fortrinnsrett, med mindre vedkommende kan tre inn i hele den utlyste stillingen. Dette forutsetter at innehavende stillingsprosent kan kombineres med den utlyste stillingsprosenten, og gjør at det i stor grad blir opp til arbeidsgiver å avgjøre om den ansatte gis større/ full stilling eller ikke.

Departementet skriver i høringsnotatet at «utøvelse av fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling ofte vil by på særlige utfordringer for virksomhetene, typisk ved at arbeidsgiver blir sittende igjen med en «upraktisk» stillingsandel». Likevel finner departementet det «fullt mulig å ha en regel om fortrinnsrett også til en del av en stilling, og samtidig ivareta virksomhetenes behov».

Departementet fremmer derfor forslag om en endring av arbeidsmiljøloven § 14-3 for å sikre en mer effektiv og reell fortrinnsrett i tråd med lovens opprinnelige formål. Departementet påpeker imidlertid at «hovedregelen vil være at en deling av en utlyst stilling vil utgjøre en ulempe for arbeidsgiver, og at det derfor skal stilles relativt små krav til arbeidsgivers konkretisering av negative virkninger». På denne måten vil også hensynet til bedriftene ivaretas til tross for endringen.

Departementet har samtidig fremmet forslag om å lovfeste at Tvisteløsningsnemnda skal ha rettskraft jf. arbeidsmiljøloven § 17-2.

Forslaget til lovendring er foreløpig på høring og det er derfor ikke sikkert om det blir vedtatt eller ikke. Det blir uansett spennende å følge med på hva resultatet fra lovgiver blir, da utfallet vil få konsekvenser for en stor gruppe arbeidstakere i landet.

Av adv.flm. Vilde Riiser