Rett før jul kom Sivilombudsmannen med en uttalelse i en sak der tre lærere mente seg forbigått til stillinger som yrkesfaglærer i en fylkeskommune. Klagerne mente de som var blitt tilsatt manglet nødvendig utdanning. Sivilombudsmannen ga en uttalelse i saken etter opplæringslova § 10-1, § 10-6 og §10-6a, sett i lys av en ny avgjørelse fra Høyesterett.

Det ble uttalt i saken for Sivilombudsmannen at det var tvilsomt om fylkeskommunen hadde forstått kompetansekravene i opplæringslova riktig. I uttalelsen er det også redegjort for adgangen til å tilsette midlertidig dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene.

Formålet ved tilsetting av lærere er å finne den søkeren som etter en samlet vurdering må anses best kvalifisert for stillingen. Det skal tas utgangspunkt i en sammenlignende kvalifikasjonsvurdering, på bakgrunn av utlysningsteksten, og de kompetansekravene som følger av opplæringslova, med tilhørende forskrifter. Sentrale momenter ved vurderingen vil være utdanning, praksis, erfaring og personlig egnethet til stillingen. Ved vurderingen av personlig egnethet vil de som tilsetter måtte bruke et skjønn.

Opplæringslova § 10-1 stiller krav om relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Kravene til formell kompetanse er nærmere regulert i tilhørende forskrift til loven. I en nyere avgjørelse fra Høyesterett (HR-2016-2229-A) kom retten til at de formelle kompetansekravene skal forstås som minimumskrav til utdanning og praksis. Tolkningen innebærer at det er rom for vurderinger av om en søker har relevant faglig og pedagogisk kompetanse ut over minimumskravene til formell utdanning. Det åpnes dermed opp for at tilsettingsmyndigheten som et ledd i vurderingen av om søkeren har relevant faglig og pedagogisk kompetanse kan vurdere søkerens personlige egnethet til stillingen.

Det gjøres likevel klart i dommen at det ikke kan stilles for strenge krav til personlig egnethet. Det uttales at vurderingen må være saklig, bygge på korrekt faktum og ikke være preget av utenforliggende hensyn. Det presiseres at dersom en søker etter en alminnelig kvalifikasjonsvurdering fremstår som dårligere egnet enn en annen vil dette åpenbart ikke være tilstrekkelig.

I saken for Sivilombudsmannen kom ombudet til at fylkeskommunens forståelse av opplæringslova var feil. Fylkeskommunen hadde tilsatt lærere som ikke oppfylte de formelle minimumskravene til kompetanse. Ombudet fant det likevel vanskelig å ta klart standpunkt til om to av søkerne, som oppfylte minimumskravene om formell utdanning, var blitt forbigått. Dette fordi kompetansekravene ikke vil være oppfylt dersom fylkeskommunen etter en saklig vurdering hadde funnet de to søkerne personlig uegnet til stillingene, jf. opplæringslova § 10-1. Ombudsmannen bemerket likevel at det ikke var holdepunkter i saksdokumentene for at fylkeskommunen hadde funnet søkerne uegnet til stillingene.

Opplæringslova § 10-6 åpner for å tilsette midlertidig dersom det ikke er søkere som oppfyller kravene etter § 10-1. Tilsetting etter § 10-6 kan ikke ha en varighet lenger enn ett skoleår (til 31.juli). Bakgrunnen for bestemmelsen er å sikre at skolen skal kunne tilby elevene undervisning, selv om det ikke finnes søkere som er kvalifisert. Tidsbegrensningen sikrer at det innen skoleåret er over på nytt må forsøkes å rekruttere kvalifiserte lærere.

Dersom det ikke er søkere som oppfyller kravene i § 10-1, åpner opplæringslova § 10-6a for å tilsette personer som er i gang med lærerutdanning, på vilkår om at utdanningen blir fullført. Slik midlertidig tilsetting kan gå over til fast undervisningsstillingen dersom utdanningen fullføres innen den tidsfristen som er avtalt. Det kreves at søkeren er i gang med relevant utdanning på tidspunktet for tilsetting.